IBOENDE VERDI: Å ha tatt fag på universitet og høyskole har en verdi også uten fullført grad, skriver Saastad.
IBOENDE VERDI: Å ha tatt fag på universitet og høyskole har en verdi også uten fullført grad, skriver Saastad.

Det nye forslaget til stipend­ord­ning: –⁠ En utdan­nings­po­li­tikk for de få

–⁠ Når regjeringen vil straffe de studentene som ikke tar en hel grad ved å gi dem større gjeld, antyder det at de anser det å «bare ta noen studiepoeng» som lite verdifullt, skriver Johannes Saastad i Venstrealliansen.

Blå Liste ved UiO er ute og forsvarer regjeringens forslag til ny stipendordning som «god politikk». Realiteten er at den foreslåtte endringen i stipendordningen hører med i et større bilde av hvordan regjeringen styrer mot et samfunn der utdanning er forbeholdt en elite.

Bakgrunn: Blå liste om regjeringens forslag til ny stipendordning: –⁠ Regjeringen har rett

Når regjeringen vil straffe de studentene som ikke tar en hel grad ved å gi dem større gjeld, antyder det at de anser det å «bare ta noen studiepoeng» som lite verdifullt. Det er feil. Å ha tatt fag på universitet og høyskole har en verdi også uten fullført grad. Dette er et kunnskapsløft som regjeringen burde sette pris på, men som den nye stipendordning motarbeider. Dessuten burde det være rom for å oppdage at utdanningen man valgte kanskje ikke var den riktige. Derfor må være mulig å ombestemme seg uten at stipendordningen skal straffe en for det. Det burde de blå, både i student- og rikspolitikken, ha forståelse for.

Hvis man ønsker et utdanningstilbud som er tilgjengelig for en stor andel av befolkningen burde varsellampene begynne å blinke nå

På samme tid rammer også tiltaket de som får minst økonomisk støtte hjemmefra. Med den foreslåtte ordningen blir risikoen ved å søke på en utdanning egentlig bare større for dem som har minst fra før.

Høyere utdanningsminister Iselin Nybø forsvarer forslaget: –⁠ Vil at flere skal fullføre høyere utdanning

Men for å fange det virkelig skumle bildet må vi se større på regjeringens utdanningspolitikk. Ta stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning», som kom i fjor. Som et tiltak for å skape «en bedre studietid» vil regjeringen «gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger». I utgangspunktet kan dette høres spennende ut, men en av disse opptakskravene er «karakterkrav til enkeltstudier». Det kan altså være snakk om et karaktertak som stopper inntak på et studie mens det enda er ledige plasser, og som senker mengden studenter totalt.

La meg oppsummere, bare for å gjøre det helt klart hva som foregår: Vi har en regjering som vil heve den økonomiske terskelen for å ta utdanning, og som tar til orde for å heller la lesesalsplasser stå tomme enn å slippe inn studenter som ikke hadde et gitt snitt da de gikk ut fra videregående. Den viktigste forklaringsmodellen for karaktersnitt er sosioøkonomisk bakgrunn. Altså straffer tiltaket de med dårligst forutsetninger. Dette kommer på toppen av å utestenge nikabkledde kvinner fra utdanningsinstitusjoner. Hvis man ønsker et utdanningstilbud som er tilgjengelig for en stor andel av befolkningen burde varsellampene begynne å blinke nå.

Norsk studentorganisasjon kritiserer stipendforslaget: –⁠ Vi er ikke fornøyde

Jeg håper Blå Liste ser dette, legger det ideologiske ønsket om å forsvare regjeringen til side, og ta til motmæle i solidaritet med sine medstudenter. Alle sine medstudenter, ikke bare de som valgte riktig studie ved første forsøk og som ville hatt råd til å ta det økonomiske risikoen det tydeligvis skal bli å studere.

Videre burde rektoratene og lederne rundt om på Norges utdanningsinstitusjoner klart signalisere til politikerne at utdanning skal være for befolkningen, ikke eliten.