NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen: – Vi må få råd til å studere

Hans Christian Paulsen, journalist i Universitas, ber studenter bite tenna sammen og få seg en jobb. Da blir han sikkert populær hos «voksne» som synes ungdommen syter for mye. Om han viser så stor innsikt i studentenes hverdag er en annen sak. Ikke overraskende er NSO uenig med Paulsen.

Bakgrunn: [– Studie­støtten trenger ikke bli høyere](hc)

Når studentene i dag setter opp budsjettet sitt er støtten fra Lånekassen 35 prosent av inntekten til borteboende studenter, ifølge SSB. Vi jobber, og vi får støtte fra familien for å få hverdagen til å gå rundt. Det virker også nødvendig å påpeke at mesteparten av pengene fra Lånekassen er lån og betales tilbake. Det fordummer debatten å påstå at vårt arbeid for økt studiestøtte er fordi vi mener det er kjedelig å jobbe. NSO er ikke imot at studenter jobber ved siden av, men vi er bekymret for to ting knyttet til studentenes økonomi. Behovet for støtte hjemmefra og mengden deltidsarbeid.

Mange studenter får hjelp hjemmefra. Det er bra, men vi kan ikke ha et system som baserer seg på at alle skal få støtte fra familien. Får du ikke støtte hjemmefra må du jobbe mer deltid. Det gjør at noen studenter har anledning til å bruke mer tid på studier og annet frivillig arbeid (som er viktige erfaringer, også for CV) enn andre, basert på familiens økonomi. Dette kan på sikt skape A- og B-lag innen høyere utdanning, og utfordre prinsippet om lik rett til utdanning.

Vår andre bekymring er mengden arbeid. SSB meldte i høst at betalt arbeid kan ha en negativ effekt på prestasjoner og karakterer. Dette gjelder de som jobber mer enn 10 timer i uken, noe som utgjør hele 1 av 5 heltidsstudenter, i følge undersøkelsen. Det vil si at arbeidet ofte går direkte ut over det de jobber for å få råd til: Studiene.

Norske studenter er på «dropout»-toppen: [Møt studentene som ikke trengte å studere](drop)

NSOs krav om 1,5 G gir ikke en studenthverdag i luksus. De aller fleste må fortsatt jobbe i helg, ferie eller hverdag gjennom studieløpet, slik som i dag. Målet er at ingen skal jobbe så mye at det går ut over den tiden en bør bruke til å studere og være en aktiv del av livet på campus. Dette handler ikke bare om å bygge en god CV, men om at studenter som trives og er inkludert i fagmiljøet i større grad fullfører utdanningen sin. Det er en god investering. Når en først studerer, vil det være dumt om en ikke får brukt sine evner, talenter og ressurser best mulig i studietiden.

Det kan se ut til at Paulsen argumenterer for støtteordninger som baserer seg på hvilken type studie en har og med tilleggsstipender for «de som sliter med studiemestringen». Han mener at vi tar utgangspunkt i de som er «verst stilt». NSO er opptatt av at det skal være universelle støtteordninger. Det vil si at økonomi ikke skal legge føringer på hvilke muligheter du har. Behovsprøvde ordninger er også mye bortkastede penger i byråkrati i tillegg til at det kan oppleves stigmatiserende for de som hele tiden må dokumentere sitt behov. Hvem skal bestemme hvilke utdanninger som krever høyere studiestøtte? Det som kan oppleves som lett for Paulsen, kan være utfordrende for andre, uten at dette betyr at de «sliter med studiemestringen». Vi må ha en studiestøtte som har rom til at folk er forskjellig og lærer forskjellig. Hans påstand om NSOs arroganse blir absurd sett ved siden av hvor lett han finner det å fortelle medstudenter at «livet ikke er en dans på roser».

NSO vil ha lik rett til utdanning. Vi vil at alle skal kunne følge sine drømmer og ambisjoner og bruke alle sine evner og talenter i utdanningen. Vi vil ha et mangfoldig akademia hvor folk med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger kan møtes og utfordre hverandre. Det koster mye å investere i utdanning, men det er dyrere å la være.

–⁠ Det er bedre å lykkes litt enn å mislykkes stort, er blant [psykolog Peder Kjøs' råd til ferske studenter](pk)