Frihet, unikhet og egoskap

Har du noen gang følt deg ubrukelig, for urbanisert og hyklersk? Fortvil ikke. På sosiale medier florerer det med mennesker som fremmer sin naturlige livsstil med hjemmestrikka klær, organiske produkter, kortreist mat og råd til åndelig søking som er skreddersydd for deg som trenger inspirasjon til perfeksjon.

I forrige utgave av Universitasmagasinet kan man lese om en venninnegjeng som har fulgt hjertene sine og flyttet ut på landet. Der dyrker de tidens kanskje heiteste trend, nemlig selvrealisering. Selvrealisering er ikke akkurat nytt, men kombinasjonen av sosiale medier og NewAge-hippier har gitt selvrealisering en ny klang. Denne selvrealiseringen dyrker en individualistisk tankegang hvor målet er å bli et harmonisk og balansert menneske, følge våre unike drømmer og bli den beste versjonen av en selv. 

«Tilbake til naturen» kan sies å være mottoet til selvrealiseringstrenden, men hva betyr egentlig tilbake til naturen? Gjennom sosiale medier blir naturen kommersialisert og disneyfisert. Dermed males det et falsk bilde av hvordan det er å leve i tråd med elementene. Ganske motsigende er det at det naturlige livet blir levd ut på sosiale medier. Du vil bli sett og vise ditt perfekte liv til hele verden 24/7, og lommeboka blir fylt av late menneskers glaning på skjermen. 

Hva har gått galt? Psykologen Abraham Maslow utviklet teorien om behovspyramiden på 1940-tallet hvor det høyeste målet, siste steg på stigen nettopp var selvrealisering. Selvrealisering er definert i litteraturen som en prosess der individer når sitt fulle potensial. I en slik definisjon er det ikke rart at begrepet har blitt misforstått. Maslows intensjoner handlet om å realisere seg selv for å styrke fellesskapet. Hans teori har derimot blitt en hyllest til individualisme. Vi skal på yoga, meditere, spise sunt og alltid tenke på hvordan vi best mulig kan forbedre oss selv. «Meg, meg, og atter meg». Hvor ble av de kollektive verdiene?

Venninnegjengen, nevnt innledningsvis, hevder at hvis flere fulgte hjertet sitt, ville vi løst flere samfunnsproblemer. Det stiller jeg meg kritisk til. For meg blir det en slags romantisering av fri vilje og en neglisjering av de privilegiene vi har fått servert på et sølvfat av det samfunnet vi lever i. La oss være ærlige, det er ikke særlig bærekraftig for samfunnet om alle skal jage etter drømmene sine. Å frasi seg alt ansvar og flytte ut på landet for å finne seg selv er et privilegium få har, for meg høres det ikke ut som dette kan løse samfunnsproblemer, tvertimot høres det ut som en egoistisk ansvarsfraskrivelse. 

Misforstå meg rett, jeg synes det er topp at vi har mulighet til å leve hvordan vi vil, og jeg skal ikke være en representant for moralens høyborg! Selvrealiseringstrenden skaper i det minste en bevisstgjøring rundt hva vi putter i oss. Men i stedet for å hylle de selvrealiserte TikTok-kjendisene, kan vi ikke heller slå et slag for de lokale bøndene? Norge trenger flere bønder, flere bønder gir et sterkere fellesskap i form av bosetting og sysselsetting i distriktene. Norges bondelag skaper 90 000 arbeidsplasser i landbruket rundt om i landet, matindustrien er derfor vår største fastlandsindustri og en av grunnsteinene for vår overlevelse. I tillegg trenger vi et bærekraftig landbruk for å få bukt med klimautfordringene, her er det mye idealisme hos lokale norske bønder. 

Distriktene er derimot i ferd med å avfolkes. Flott at ungdom vil ut i naturen, men kanskje ikke bare for å finne seg sjæl? Vi i den selvrealiserte Oslogryta har det med å assosiere bøndene med Senterpartiet, skyting av ulv og enkle mennesker. Vi svever på våre egosentriske skyer og neglisjerer de som faktisk brødfør fellesskapet. Der selvrealisering disneyfiserer naturen og fremmer individet, lever bøndene i realiteten av naturens utfordringer og er selve symbolet på et bærekraftig fellesskap. Så la oss fokusere mindre på yoga og mer på bøndene!