Bærekraft på menyen

Snitter, Mozell, besk kaffe eller pizza. Hva foretrekker du i nebbet når møtet drar ut?

Øverst i Niels Treschows hus på Blindern samlet om lag 50 studenter og ansatte seg til et «folkeråd» om bærekraftig møtemat på onsdag. Fordelt på ulike bord diskuterte de hva som gjør at mat er godt, hva bærekraftig mat egentlig er, og hvordan pris og kvalitet skal balanseres opp mot hverandre.

Det er i kjølvannet av Universitetet i Oslo (UiO) sin klima- og miljøstrategi at Folkerådet arrangeres. Strategien spesifiserer at bærekraftig mat skal være en prioritering. Nå skal det brukes hele 90 millioner kroner på å nå dette målet.

– Dette er et av de triveligste og mest faglig utfordrende prosjektene jeg har vært med på, forteller Ove Kenneth Nodland (42).

Vitenskapelig assistent og jusstudent Nodland er en av de som står som ansvarlig for prosjektet som begynte rett før sommeren 2022.

– Sist en rammeavtale med leverandørene ble inngått, var ikke bærekraft på menyen. UiOs helhetlige klima- og miljøstrategi løftet fram bærekraftig catering som et konkret tiltak, og professor Beate Sjåfjell tok initiativ til dette pilotprosjektet.

Nodland mener det er naturlig å være skeptisk når en stor offentlig institusjon sier de tar et krafttak til bærekraft. Likevel synes han de kan snakke om prosjektet med stolthet, fordi det setter forskningsbaserte, målbare og ekstremt ambisiøse, samt at næringslivet har levert med glans, ifølge ham.

– Vi legger ut all informasjon, så det er bare å se oss i kortene. Alle kravene vi stiller er etterprøvbare, og alt dokumenteres på en effektiv måte, sier Nodland.

Soggy wraps, tørt brød og masseprodusert pizza

– Å ha gratis pizza er man vant til. Om det blir servert thaisuppe, kan det hende flere vil komme på studentarrangementer, sier Håvard Johansen (25).

Han tar seg et lite avbrekk fra å skrive bachelor i internasjonale studier for å få i seg litt gratis mat. På bord 3 deltar han i diskusjonen om de nye bærekraftige matalternativene.

Deltakerne er stort sett enige. Klimavennlig, smakfull og kulturelt mangfoldig mat er det de liker.

– Det er veldig bra at det er så mye forskjellig, både av farger og smak. Det er ikke bare wraps og traust brødmat, sier Johansen om maten de får servert.

Bordet er enstemmige i at den nåværende møtematen ikke smaker noe godt. Soggy wrapper, tørt brød og masseprodusert pizza, det er de lei av. Også Nodland har gått lei av pizzaen på arrangementene han har deltatt på som jusstudent.

– Hver eneste gang jeg har vært på studentarrangementer, så får jeg den kjipeste, mest usunne, smakløse og minst bærekraftige pizzaen jeg kan tenke meg, sier Nodland.

Prislapp på 90 millioner kroner

Prislappen på maten er ikke lav. UiO kommer til å bruke 90 millioner kroner de neste fire årene på bærekraftig møtemat. Nodland mener ikke dette er urimelig. Økningen fra de cirka 80 millioner som ble brukt de siste fire årene, er i tråd med inflasjonen.

– Kvalitetsmat koster. Om vi ønsker bærekraftig mat, som både er bra for folk og planeten, og som smaker godt, så må vi betale for det, sier han.

– Men det trenger ikke å koste oss mer, når vi også tar grep på systemnivå. Jeg tror UiO vil oppleve at møtematen fremover blir mer variert, smakfull og virkelig bærekraftig.

Under diskusjonen på bord 3 blir også prisen på dagens møtemat dratt frem. Bordet splittes i spørsmålet om god kvalitet er verdt prislappen. Dagens samfunnssystem og ulike filosofiske tankerekker blir også dratt inn i det som etterhvert utvikler seg til en slags akademisk diskusjon om den beste møtematen.

Johansen skjønner godt at 90 millioner virker som et høyt tall, men tror også at når man fordeler på alle studenter og ansatte som spiser møtemat, så er det kanskje ikke så mye allikevel.

– Det viktigste er at pengene blir brukt på riktig måte, at det ikke brukes på mat som forurenser eller produserer mye matavfall, sier Johansen.

Smak og behag

Tilbakemeldingene på smaksprøvene er delte. Det kulturelle mangfoldet hylles, og det blir satt pris på at flere vegetaralternativer tilbys. Smaken og kvaliteten er også stort sett bedre enn hva det var tidligere, ifølge bord 3. Dessverre er wrappen fremdeles svært problematisk. Smakene passer ikke sammen, bitene er for store, tortillaen er soggy og hvorfor rødkål skal inkluderes, oppleves uforståelig for undertegnede. Men det blir opp til Folkerådet for møtemat, som møtes igjen 26.mai etter å ha spist seg frem til en løsning.