Gavene som tar hensyn til både kloden og lommeboka

November blir til desember, og adventstid betyr for mange tid for å handle julegaver. Universitas møter Kamilla Kristiansen (30) og Ellinor Hilleren (22) på Union Kringsjå, hvor de arrangerer juleverksted.

De jobber begge i SiOs aktivitetsgruppe og arrangerer lavterskelarrangementer for studentene.

Når Universitas ankommer Kringsjå er studentene alt godt i gang med å lage julekuler og andre typer julepynt - kanskje også en og annen dorullnisse?

På langbordet hvor studentene sitter, står det både julebrus og vafler, og det er julefreden, og ikke julestresset, som regjerer denne ellers grå november-ettermiddagen på Union Kringsjå.

Pressende prisnivå

– Haha, ikke helt ennå, svarer aktivitetslederne på spørsmål om de er kommet i gang med planleggingen av julegaver.

– I år henger jeg etter, i fjor var jeg egentlig ferdig med julegaver på denne tiden, utdyper Hilleren.

En annen forskjell fra fjoråret, er prisnivået. Det meste har steget i pris det siste året, og svært mange opplever å ha dårligere råd enn hva de pleier. Både Hilleren og Kristiansen sier at dette er noe som preger årets julegave-innkjøp.

– Med vennegjengen har vi blitt enige om at vi ikke gir hverandre julegaver, nettopp for å slippe de ekstra kostnadene, sier Hilleren. Hun forteller vi videre at hun i år kun skal gi gaver til foreldrene sine.

Også hun og broren har blitt enige om ikke å gi hverandre gaver, dette for å spare penger, fremfor å gi hverandre noe som uansett bare blir litt halvveis. Bærekraftige bruktkjøp I tillegg til et skyhøyt prisnivå, er det også andre faktorer som påvirker julegavehandelen.

Et stadig mer tiltagende fokus på klima- og miljø er noe som også kan påvirke studentenes valg av julegaveinnkjøp. Dette er noe også aktivitetslederne tenker på, men de medgir samtidig at de burde hatt enda større fokus på det.

– Jeg kunne nok kanskje tenkt enda mer aktivt på det. Men jeg er opptatt av å ikke gi noe bare for å gi noe. Det er viktig for meg at jeg gir noe personen enten trenger eller ønsker seg, sier Kristiansen.

Hilleren forteller at hun det siste året har fått flere gaver som har vært kjøpt brukt, og at det har funket veldig bra.

– Det er mye bra man kan finne på Finn.no, for eksempel. Samtidig tror de at folk kan kvie seg for gi bort noe som er kjøpt brukt.

– Kanskje er folk litt redde for at det skal virke som om de ikke har råd. Virker jeg gjerrig hvis jeg ikke kjøper noe kliss nytt? Det kan være ulike faktorer som påvirker, sier Kristiansen.

Hilleren stemmer i, og sier at hun helst kjøper ting brukt når det er til seg selv, men at hun kvier seg litt for å kjøpe brukt når det skal gis bort.

– Når jeg skal gi det til noen, så føler jeg kanskje at jeg må kjøpe noe nytt? Det burde kanskje ikke være sånn, men det er en følelse av at man vil liksom gi noe ordentlig, sier aktivitetslederen.

Gi ting videre

Vi forlater det julekoselige Kringsjå for en liten stund, og tar en telefon til en som ikke kvier seg for å gi bort ting brukt. Ingrid Vik Lysne (31) er gjenbruksinfluenser og med i selskapet Fæbrik med blant andre Jenny Skavlan. I tillegg har hun tidligere vært med på Symesterskapet på NRK.

– Jeg er blitt veldig fan av regifting, sier en entusiastisk Vik Lysne til Universitas. Regifitng er et konsept hvor man gir videre ting man selv har fått, men som man ikke lenger har bruk for.

Vik Lysne har blant annet gitt videre et par solbriller til en venn, da brillene ikke passet henne, men kledde venninna godt. Kanskje har man også en bok man har lest som man tror en venn ville likt? Hun mener det er viktig å huske på at de hyggeligste gavene å få, gjerne er de mest personlige. Og disse trenger ikke koste så mye, tror hun.

– Kanskje kan man gi et syltetøyglass fullt med meldinger, med en lapp for hver dag i løpet av året? Ofte er ting som er hyggelige også gratis, sier gjenbruksinfluenseren.

Enige eksperter

Vi holder oss unna Kringsjå en liten stund til. Universitas har også vært i kontakt med eksperter som kan guide oss i retning av hva som er de riktige kjøpene, når både bære- og kjøpekraft tas med i betraktningen.

Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske Bank og har følgende tips å gi til pengeløse studenter: «Det som først og fremst er viktig å tenke på inn mot jul, er at det ikke er samlet pengebruk som til syvende og sist avgjør i hvor stor grad feiringen blir vellykket eller ei», skriver forbrukerøkonomen i en mail til Universitas.

Hun råder studentene til å tenke at ting ikke må koste så mye penger, heller ikke når det kommer til julegaver. Derfor oppfordrer hun folk til å være kreative, og i likhet med Vik Lysne påpeker hun at de beste gavene ofte ikke er de dyreste.

«Ofte er gaver som mottakeren virkelig husker og setter pris på noe man kanskje ikke hadde forventet, eller som man kan skape videre minner fra», skriver Olsen.

Dette budskapet finner gjenklang også hos Framtiden i Våre Hender.

– Det de fleste synes er viktigst i jula er å tilbringe tid med ens nære. Veldig ofte finner man ut at gavene egentlig ikke betyr så mye, når man bare spør om det, sier leder for deres studentlag i Oslo Laura Seeger til Universitas.

Selvgjort er velgjort

Tilbake på Kringsjå jobbes det stadig flittig på juleverkstedet. Universitas spør om det kunne være aktuelt for Hilleren og Kristiansen å gi bort noe de har laget selv.

– Jeg har gitt bort ting jeg har strikket selv før. Jeg føler at det blir noe litt spesielt når jeg har brukt tid på å lage noe selv, sier Hilleren.

– Fotoalbum er også en fin ting å gi bort, supplerer Kristiansen. De er enig i at de hyggeligste gavene å få, ofte også er de som er mest personlige.

– Jeg synes det hadde vært koselig å få noe noen har laget selv. Det ligger mye kjærlighet i noe man har laget selv.

Det er dermed klart. I årets julegavehandel gjelder det å være kreativ, kanskje kan man også lage noe selv. For det er vel alltids plass til en dorullnisse eller to til i heimen?