Mindre tro på bachelorgradens yrkesrelevans

Tor Egil Førland, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), var prodekan for studier ved Det humanistiske fakultet (HF) i 2003 – året Kvalitetsreformen ble innført. Han minnes innføringen av reformen som en solid omrokering av vante studieløp.

– Det skjedde et vulkanutbrudd av kreativitet. Noe tilsvarende har ikke skjedd på 40 år, sier han.

Men lavaen har tydeligvis ikke spredd seg til alle ønskede kanter. Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU-STEP og tidligere medlem i Mjøs-utvalget, som dannet grunnlaget for reformen, forteller at en av målsetningene var å gjøre bachelorgraden mer yrkesrettet. Imidlertid viser NIFU-STEPs kandidatundersøkelse at kun 13 prosent av kandidatene kom ut i fast relevant arbeid etter endt bachelorgrad. Aamodt var kritisk til målsetningen, slik den ble bestemt i 2003.

– Det skal godt gjøres å kutte et studium på fire år ned til tre, og samtidig gjøre det mer interessant for arbeidsgivere, sier han.

Det kan virke som om arbeidsgiverne er enige i det: En TNS-Gallup-undersøkelse fra i sommer, bestilt av Arbeidsgiverforeningen Spekter, viser at 56 prosent av de spurte ikke opplever universitets- og høyskolekandidatene som godt forberedt på de krav som stilles i arbeidslivet.

Førland medgir at ambisjonene om en selvstendig og yrkesrettet bachelorgrad ikke er like store nå som i 2003.

– Vi har blitt mindre optimistiske etter hvert, sier han.

Løsning: Omdefinering

Under kvalitetsreformen ble det utarbeidet beskrivelser av programmenes yrkesrelevans. Innholdet i studiene er i 2008 ikke forandret nevneverdig siden 2003, mens beskrivelsene av programmene vitner om en tydelig moderering.

Beskrivelsene av det som i 2003 kalles arbeidsmarkedsmuligheter hos storparten av fakultetene ved UiOs bachelorprogrammer er kortfattede og inneholder gjerne konkrete forslag til arbeidsmuligheter.

Eksempler er bachelorprogrammene i Europeiske og amerikanske studier (HF), Psykologi (SV) og Biologi (MatNat):

I 2008 er kategorien forandret til Veien videre – jobb og studier.

Beskrivelsene minner om de fra 2003, men forbehold i arbeidsmuligheter er sydd inn i beskrivelsene til en rekke programmer.

• Europeiske og amerikanske studier kvalifiserer til: Massemedia og andre deler av populærkulturen, utenrikstjenesten, organisasjonsarbeid, reiseliv, kulturarbeid rettet mot Nord-Amerika, næringsvirksomhet rettet mot Nord-Amerika, offentlig forvaltning, undervisning.
• Psykologi kvalifiserer til: (…)arbeidsoppgaver som psykologiundervisning på videregående skole, saksbehandling i offentlig sektor og konsulentarbeid i næringslivet.
• Biologi kvalifiserer til: (…) arbeidsoppgaver (…) innen forvaltning, undervisning, forskning og miljøorganisasjoner.
• Europeiske og amerikanske studier: I de fleste av de nevnte yrkene vil du konkurrere med kandidater som har en mastergrad, som stiller sterkere på arbeidsmarkedet enn de med bachelorgrad.
• Psykologi: Psykologi kombinert med andre fag kan være en slagkraftig kombinasjon innenfor en rekke arbeidsområder: Undervisning, saksbehandling, konsulentvirksomhet, ledelse, medier og organisasjonsarbeid.
• Biologi: Bachelorgraden er mer generell enn spesialisert, og hva slags jobbmuligheter du har med denne utdanningen avhenger også av dine øvrige kvalifikasjoner.

Psykologi tar tak

Barbro Marianne Eide er nyutdannet med bachelor i psykologi. Da hun leste beskrivelsene fra 2003 forventet hun at studiene ledet til relevant arbeid. Hun mener beskrivelsene var villedende.

– Jeg er forbanna. Beskrivelsene av arbeidslivsrelevansen er ikke realistiske og universitetet har informert næringslivet for dårlig om hvilken kompetanse en bachelor i psykologi gir.

Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion, er enig i dette, men mener at arbeidsgiverne også må ta sin del av ansvaret.

– Universitetene må bli flinkere til å formidle hvilken kompetanse en bachelorkandidat har, og arbeidsgiverne må tørre å ansette disse kandidatene, sier hun.

Reymert understreker også det problematiske ved bachelorgradens status.

– Bachelorgraden oppfattes ikke som en selvstendig grad og mange føler seg presset til å bygge videre med masterstudier.

Pål Kraft, professor i psykologi ved UiO, forstår også Eides frustrasjon, men mener problemet hovedsakelig er faglig fundamentert.

– Bachelorene i psykologi som blir uteksaminert nå, står igjen med en altfor uklar kompetanse.

Kraft kan imidlertid opplyse at graden skal forandres. Det er nå krav om kun 80 studiepoeng psykologi i graden, noe Kraft mener er altfor lite. Fra høsten 2009 vil bachelorgraden stille krav til 120 studiepoeng i psykologi.

– Dette vil gjøre en bachelor i psykologi mer interessant for arbeidslivet, sier Kraft.

Kan ikke bygges med hammer og sag

Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) mener at bachelorgraden i stor grad bare blir oppfattet som en del av mastergraden.

– Man blir ikke ansatt med en uferdig utdannelse, sier hun.

Viserektor ved UiO, Inga Bostad, sier at universitetet nå er i en fase der det bygges opp kunnskap knyttet til kandidatenes syn på egen utdanning når de er i jobb, og hva arbeidsgivere vet og ønsker seg av kandidatene.

– Endringene i beskrivelsene kommer trolig fordi vi nå vet mer om hva som kan være gode læringsmål, sier hun.

Førland mener det er utfordrende å skape en grad med alle ønskede kvaliteter.

– Jo mer yrkesrettet graden blir, jo dårligere rettet blir den mot påbygning. For at en grad skal åpne for videre studier, kan ikke denne bygges med hammer og sag, sier han.

Men han understreker at målet med universitetsstudier ikke bare er å få jobb.

– Man utdannes også til å bli kritiske og selvreflekterende mennesker, sier han.