Bachelor duger ikke

Åtte av ti studenter ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø mener det er nødvendig å ha utdanning utover bachelorgraden, viser en ny rapport fra NIFU STEP. Kun 15 prosent oppgir å ha bachelorgrad som høyeste utdanningsmål. Rapporten viser også at kun 13 prosent er i relevant arbeid et halvt år etter at de er ferdig med bachelorgraden.

Norsk Studentunions (NSU) leder Ingvild Reymert mener det er tydelig at bachelorgraden ikke oppfyller sin funksjon.

– Dette er jo noe vi er veldig opptatt av, og denne rapporten er enda et eksempel på hvordan bachelorgraden ikke fungerer som selvstendig utdannelse, sier hun.

Reymert synes det er bra at mange ønsker seg videre utdanning, men tror behovet kan komme av en for svak bachelor.

– Jeg gleder meg over at studenter har høye utdanningsambisjoner, men det kan virke som om noen ønsker å ta en mastergrad fordi man opplever at man ikke får jobb med kun en bachelorgrad. Vi skal ikke presse alle til å ta en mastergrad, sier hun, og fortsetter:

– Kvalitetsreformen som kuttet cand. mag. utdannelsen på fire år til en bachelor på tre, skulle gjøre utdannelsen et år kortere. I praksis har den heller blitt et år lengre fordi man føler behov for en toårig mastergrad i tillegg til bacheloren, sier Reymert.

– Finanskrisa rammer bachelorgraden

Guri Larsen er direktør for selskapet Adecco Select, som rekrutterer til faste ansettelser i næringslivet. Hun trekker frem finanskrisen og påpeker at arbeidslivet har endret seg de siste månedene.

– Nå er det mange om beinet, og arbeidsgiverne har mulighet til å velge og vrake. Da er det naturlig at de velger dem med best kompetanse.

Også i rapporten framheves det at tallene er innhentet før finanskrisen slo inn for fullt, og at andelen i relevant arbeid sannsynligvis vil bli enda lavere hvis vi nå beveger oss inn i en lavkonjunktur.

Larsen tror også at bachelorgraden har lavere status enn den gamle cand. mag-graden som den skulle erstatte.

– De som sitter som ledere i dag tok jo sin utdannelse for en del år siden. De har kjennskap til cand. mag.-graden som de selv tok, men de har ikke satt seg inn i den nye bacheloren. Her ligger det en informasjonsjobb, poengterer hun.

Byttet til profesjonsstudiet

Per-Magnus Thompson tok i 2004 en bachelor i organisasjonspsykologi, men valgte å starte helt på nytt med det femårige profesjonsstudiet i psykologi.

– Det var ikke det at vi ikke lærte noe på bachelornivå, men det føltes veldig generelt. Det er vanskelig å omforme så generell teori til noe man kan bruke. Det var ingen klar sammenheng mellom studiet og arbeidslivet. Vi hadde ingen praksis, ingen kontakt med arbeidslivet generelt. Jeg følte rett og slett at jeg ikke kunne nok, sier Thompson.

Han forteller at noen av hans medstudenter på bachelornivå gikk ut i arbeidslivet etter fullført grad, men at studierelevansen var lav.

– De fikk jobber i forskjellige organisasjoner, hvor det bare var «greit å kunne litt psykologi». Men de aller fleste gikk videre på master eller profesjonsstudiet.

Han har stor tro på at profesjonsstudiet vil gi mer yrkesrettet utdanning enn bachelorgraden.

– Lang vei igjen

Minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland innrømmer at bachelorgraden ennå ikke har fått den formen den skal ha, selv om ett av målene med endringen av gradssystemet var å gjøre den nye bachelorgraden til en mer selvstendig yrkesutdanning enn cand.mag.

– Det er et todelt mål med bachelorgraden. Noen steder skal den fungere som et ledd i et lengre studieløp, andre steder som en selvstendig treårig utdannelse.

Hun mener at det er en lang vei igjen før den selvstendige bachelorgraden fungerer som den skal.

– Det er helt nødvendig med kontakt med næringslivet, så man vet hvor behovet for den treårige kompetansen er, sier hun.

Hun forteller at Kunnskapsdepartementet er i ferd med å utarbeide en kompetansemelding som skal ta for seg nettopp forholdet mellom arbeidsliv og utdanning. Men hun påpeker at ansvaret ikke bare ligger hos regjeringen.

– Det er viktig at institusjonene selv også er flinke til å markedsføre seg og synliggjøre utdanningstilbudene. Mange vil ta høyere utdanning utover bachelorgraden, men det gir likevel ingen grunn til å nedvurdere kvaliteten i lavere grad, sier Aasland.