Kompetansemeldingen må styrke bachelorgraden
Til våren planlegger regjeringen å komme med en stortingsmelding om kompetansepolitikk, den såkalte kompetansemelding. Stortingsmeldingens formål er å utrede hvordan vi skal satse på og sikre oss den kompetansen vi trenger i fremtiden. Her er det mange utfordringer, spesielt i forhold til overgangen fra studiet til arbeidslivet. I den forbindelse vil Norsk Studentunion (NSU) oppfordre regjeringen til å særlig belyse utfordringer knyttet til kvalitetsreformens nye grad: Bachelorgraden.
NIFU-STEPs kandidatundersøkelse fra i vår viste at kun 13 prosent av de som tar en såkalt teoretisk eller allmennfaglig bachelorgrad får relevant jobb. Særlig gjelder dette bachelorgradsstudenter fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Vi studenter er fullstendig klar over de magre jobbmulighetene. Derfor velger mange å ta to år ekstra med studier for å få en mastergrad slik at man får en jobb. Dette tyder på at en bachelorutdanning fra breddeuniversitetene i svært liten forstand fungerer som en selvstendig grad. Noe som kolliderer totalt med kvalitetsreformens mål om at lavere grads studier skulle bli mer relevante for arbeidsmarkedet.
En logisk konsekvens av bachelorgradens utfordringer burde være at man satte seg ned og så på hvordan man kunne styrke graden. I stedet er bachelorgraden beviselig det første stedet hvor det kuttes når det blir trangt om pengene i sektoren. Senest i forrige uke foreslo Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo å kutte all seminarundervisning på innføringsemnene på bachelornivå.
At økonomisk pressede institusjoner velger å kutte i undervisning er dessverre ikke ukjent for oss studenter. Som en følge av regjeringens «hvileskjær» foretok man en rekke kutt i undervisningen og da spesielt på bachelornivå. Man trenger ikke en doktorgrad for å skjønne at dette ikke er en god medisin dersom man ønsker at studenter med bachelorgrad skal stå sterkere.
Når regjeringen nå varsler en kompetansemelding bør utfordringene med bachelorgraden være det første som står på agendaen. Stortingsmeldingen bør se på hvordan man kan styrke bachelorutdanningen som en selvstendig grad. Meldingen bør også ta for seg hvordan man bedre kan promotere bachelorgraden ut mot arbeids- og næringslivet for å vise hvilken kompetanse studenter med bachelorgrad innehar.