Språkstudenter faller fra studiene

Studenter fortsetter å falle fra språkfag ved universitetene. I fjor vår snakket Universitas med to masterstudenter i tysk, som satt igjen med henholdsvis én og to medstudenter på sine respektive kull.

Samtidig varslet instituttleder ved Institutt for områdestudier og europeiske språk Christine Meklenborg Nilsen og dekan ved Humanistisk Fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) krise i språkfagene i Klassekampen: «Vi trenger en offensiv politikk for å redde språkfagene», slo de fast april i fjor.

Men søkertallene til språkfag i høyere utdanning fortsetter å synke. Antall søkere til språkfag i høyere utdanning falt med 3901 søkere fra 2021 til 2022, ifølge Samordna Opptak.

Mimrer til en svunnen tid

Det lover ikke godt for det tyske fagmiljøet ved UiO. I fjor var det kun én bachelorgrad som ble levert i tysk.

– I 2022 hadde vi en stor nedgang på førsteåret i tysk i forhold til året før, vi kan ikke sikkert vite grunnen. Det er bare en tredjedel av de som tar årsenhet som fortsetter på en bachelor.

Professor i tysk ved UiO Kjell Johan Sæbø forteller om hvordan det står til på bachelorprogrammet.

Da man innførte årsenhet i språk, var dette villet politikk fra instituttet. Den gang tjente man ikke penger på fullført bachelorgrad, men på antall studiepoeng. Da årsenhetene kom, gjaldt det å maksimere studiepoengene, fordi det gir penger i kassa, ifølge Sæbø.

– Blir man god nok i tysk etter bare ett år da?

Sæbø ler og forteller at det ikke spiller så stor rolle hvor god man er: – Arbeidslivet fungerer jo sånn. For å undervise i fremmedspråk i skolen trenger du ikke mer enn en årsenhet. Sæbø mimrer tilbake til det akademiske miljøet på Blindern da han var student.

– For mange år siden hadde vi et sterkt fagmiljø i det tyske språket på universitetet i Oslo. Da var vi mange ganger så mange vitenskapelige ansatte enn det vi er nå.

Det faglige miljøet var grunnen til at Sæbø tok doktorgrad og forble på universitetet.

– I dag har vi bare tre vitenskapelig ansatte igjen. Vi tre forsvinner nok alle i løpet av noen år.

Flere faller fra

Amalie Andersen er en av dem som droppet ut av språkstudier. Etter å ha fullført to år av en bachelorgrad i Midtøsten-studier med arabisk på UiO, byttet Andersen studie.

Dette er hun ikke alene om.

Ifølge tall fra det HF var det kun 18 stykker som leverte bachelor i arabisk i 2022. Til sammenligning var det 150 som fikk tilbud om studieplass tre år tidligere, i 2019. Antall leverte bachelorgrader holder seg relativt stabilt, men lavt i forhold til hvor mange som faktisk begynner på studiet.

Andersen forteller at hun ikke var alene om å slutte på Midtøsten-studier med arabisk.

– Flere på studiet sluttet på grunn av arbeidsmengden, eller at de ikke likte måten bacheloren var bygd opp på. Ifølge henne burde språket stått mer i fokus. Andersen mener områdestudiene tok for mye plass. Andersen startet på bacheloren for å fordype seg i det språklige.

– Jeg ville lære å bruke språket, og kanskje bli lærer i det senere. Jeg skulle ønske studiet orienterte seg mer rundt språket, og mindre rundt kultur og historie. På Sophus Bugges hus møter Universitas tre ivrige studenter som derimot ikke har gitt seg. Nora Sophie Mansur (20), Vilde Spets (21) og Tobias Varming (24) går alle førsteåret på Midtøsten-studier med arabisk.

– Det var mange som droppet ut allerede etter fadderuka, sier Mansur. Hun tror det kan handle om en romantisering av å ville lære seg arabisk før man innser hvor mye jobb det faktisk er.

– Du klarer ikke å ta skippertak. Hvis du mister to uker, kan du ikke bare hente deg igjen, supplerer Varming.

Viktig med kulturforståelsen

Mansur, Spetz og Varming er enige om at kultur- og områdekunnskaper de tilegner seg under studiet er viktig. Spets trekker frem arbeid med asylsøkere som kommer til Norge fra Midtøsten som eksempel.

– Det er viktig å forstå seg på kulturen og hvorfor ting er som de er, sier hun. Dessuten tror de det er mer relevant å lære seg arabisk enn europeiske språk som man også kan studere ved Universitetet i Oslo. Varmings drømmejobb er i Utenriksdepartementet (UD).

– Jeg ser ikke helt vitsen med å studere italiensk eller tysk når jeg skal jobbe i UD, fordi alle kan engelsk i Europa, sier han.

Mange årsstudenter

Utdanningsleder på institutt for europeiske språk Alexandra Anna Spalek forteller at de er svært bekymret for at det er få kandidater som fullfører bachelorgrader i språk.

– Vi ser stadig på nye måter å få studentene til å fortsette på studiene. Rekrutteringstallene isolert sett på emne og gradsnivå er ikke i seg selv alarmerende, sier hun på telefon til Universitas.

Spalek sier rekrutteringen til fagene ikke ble dårlig over natten, men at det er et resultat av en årelang utvikling. – Og det må vi ta inn over oss.

Hun vektlegger at Norge må utdanne språklige eksperter. Samtidig understreker utdanningslederen behovet for språklige eksperter.

– Vi kan ikke tillate oss i Norge å ikke ha folk med nødvendig kompetanse i de ulike fremmedspråkene. Se på Ukraina og Russland: Vi trenger språkeksperter som kan forstå og oversette kilder, vi kan ikke kun lene oss på engelskspråklige medier.

Hun er likevel ikke redd for at noen hopper av før de rekker å fullføre en grad.

– Vi frykter ikke at studentene går til andre grader, det viktigste er at HF-studenten får tverrfaglig kompetanse, sier hun.

Jobber med rekruttering

Det kan samtidig se ut som fakultetet forsøker både å rekruttere og beholde studenter for tiden. Spalek forteller at HF har satt i gang en rekrutteringskampanje for å få flere til å søke humanistiske fag.

Nylig satte de sammen en fremmedspråkskomité. De skal samle kunnskap om hvilke land staten prioriterer og tenker er viktige for fremtiden, opplyser Spalek. Der samler de kunnskap om hvilke land den norske stat prioriterer og tenker er viktige for fremtiden, forteller Spalek.

– Vi ønsker å komme fram til en strategi der vi vurderer både studentene våre, de institusjonelle holdningene til ulike land og språk – og selvfølgelig kvaliteten av våre studier.