Fikk inn 39 millioner på saksbehandling

– Jeg husker at jeg stusset første gang jeg hørte at man må betale for autorisasjon. Jeg tenkte at det var litt rart, sier psykologistudent ved Universitetet i Oslo Johanne Bjørgum Skillingstad (25).

Hun er en av dem som er ferdig med graden sin til sommeren og må betale et gebyr på 750 kroner for å bli autorisert og innmeldt i Helsepersonellregisteret for å kunne praktisere jobben sin.

Fikk inn nesten 39 mill

Pengene går rett til Helsedirektoratet, og skal dekke saksomkostninger, men i mange tilfeller er autoriseringsprosessen automatisert. Hvis man lar utdanningsstedet søke for seg, får man autorisasjonen samme dag som man betaler, mot et gebyr på 750 kroner.

Man kan også søke på egen hånd. Da er gebyret på 2000 kroner. De fleste helsefag krever en slik autorisasjon for å kunne utøve yrket sitt. Det har Helsedirektoratet tjent godt på. I fjor fikk de inn cirka 39 millioner fra gebyrer for saksomkostnader til autorisasjonen.

«Gebyrer skal dekke kostnadene for Helsedirektoratets arbeid med behandling av søknader om autorisasjon og lisens. Arbeidet omfatter selve saksbehandlingen samt arbeid med forvaltning av saksporteføljen», skriver Anne Farseth i Helsedirektoratet i en e-post til Universitas.

– Overkommelig sum

Selv om Skillingstad i utgangspunktet synes det var rart å måtte betale for autorisasjon, blir hun ikke slått i bakken av summen på 750 kroner.

– Det er en overkommelig sum. Hadde det vært veldig mye tror jeg flere hadde reagert. Men 750 kroner, det kan man som regel betale uten at det går veldig hardt utover lommeboka, når man ofte uansett går ut i jobb etterpå.

Psykologistudent Skillingstad vil helst ikke uttale seg om hun mener gebyret er for høyt, men kan uansett være glad for at hun ikke fullførte graden sin for ett år siden. Da var nemlig gebyret dobbelt så høyt som det er nå, på 1500 kroner.

Norsk Sykepleierforbund har med suksess prøvd å hindre at saksbehandlingsgebyret skal være høyere enn nødvendig.

– Dette er noe vi har spilt inn til regjeringen både formelt og uformelt. Det er bra at regjeringen har lyttet til oss, og ved årsskiftet halverte autorisasjonsgebyret for sykepleiere. Det er en forbedring, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen.

Selv skal Skillingstad fortsette å studere og jobbe deltid som psykolog ved siden av. Deltidsjobben som psykolog hadde hun ikke kunnet ha uten å være autorisert.

– Burde ikke vært gebyr

Et annet yrke man trenger autorisasjon for å jobbe som, er sykepleier. Sverresdatter Larsen skulle helst ønske at de nyutdannede studentene ikke måtte betale noe gebyr for å bli autorisert.

– Helst burde det ikke vært noe gebyr i det hele tatt, for å gi kritisk mangelpersonell som sykepleiere dokumentasjon som kreves for å kunne komme i arbeid. Gebyr for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning bør i alle fall ikke være høyere enn de reelle kostnadene ved saksbehandlingen av søknaden.

Ikke gratis

Farseth i Helsedirektoratet understreker at det ikke er gratis å drive med saksbehandling, selv om store deler av den er automatisert.

«Selv om søknadsbehandlingen er automatisert betyr det imidlertid ikke at det ikke er kostnader knyttet til arbeidet med innmeldingslister samt forvaltning av saksporteføljen.»

Farseth understreker også at gebyret for saksbehandlingen av de søknadene som blir behandlet automatisk, er lavere enn andre. Tidligere var gebyret likt for alle søknadstyper, men fra 1. mars i år ble gebyret for søknad på innmeldingsliste satt ned til 750 kroner.

«Gebyret for søknader på innmeldingslister er lavere enn for øvrige søknadstyper, nettopp fordi det ikke er manuell behandling av selve søknaden», avslutter hun.