Thea Mjelstad er intern i fredsprisvinnende ICAN

En kald oktobermorgen i fjor sto Thea Mjelstad utenfor Utenriksdepartementet i Oslo. Der delte hun ut kanelboller og kaffe til demonstranter som hadde samlet seg på utsiden av bygget for å kreve støtte fra regjeringen til et nytt atomvåpenforbud.

Ni måneder senere får atomvåpenforbudet gjennomslag i FN i New York, etter flere måneder med lange diskusjoner og harde forhandlinger. Mjelstad, som til vanlig studerer fulltid ved Universitetet i Oslo, var selv til stede.

Får fredsprisen

Og i dag ble det klart at Nobels fredspris går til ICAN, etter at vinneren ble presentert på Nobelinstituttet klokken 11.

Da Universitas snakket med Mjelstad, innrømmet hun at hun ikke hadde kjøpt flybilletten hjem fra Colombia enda, der hun gjør feltarbeid i forbindelse med mastergraden, i tilfelle organisasjonen skulle vinne den prestisjefulle prisen.

Selv om hun da var usikker på om de ville stikke av med fredsprisen, mener hun at det hadde vært et viktig signal om støtte til de landene som har vært med på å forhandle frem avtalen.

– Denne avtalen gir et tydelig budskap om at alle andre land, bortsett fra atommakter sier: Vet dere hva, vi er ferdige. Vi er lei av å sitte og vente på at dere skal gi fra dere våpnene.

Martin Sheen: – Alle betaler for de jævla tingene og ingen tjener noe på dem

Fred i praksis

«The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons» (ICAN) er en ti år gammel anti-atomvåpenorganisasjon som er representert i 101 land, deriblant Norge. Gruppens mål er en fullstendig eliminering av kjernevåpen. Selv om atommaktene og NATO valgte å boikotte forhandlingene i FN, sier aktivistene at formålet med avtalen er å legge press på atommaktene. Etter en sommer med atomtrusler mellom USA og Nord-Korea, kommer avtalen på riktig tidspunkt.

Som intern hos ICAN har Mjelstad jobbet med sosiale medier og for å få land til å delta i diskusjonene om et forbud. Det resulterte i tre reiser til FN i New York, samtidig som hun også har studert fred- og konfliktstudier på UiO.

– Jeg tar denne masteren av en grunn, sier hun og legger til:

– Jeg ønsker å jobbe for disse endringene, og for meg gir det ingen mening å si: Nei, jeg må jobbe med dette etter at jeg er ferdig med graden min. Dette skjer nå, forteller Mjelstad.

Utenriksdepartementet: Lønner norske aktivister i den internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud

Mot atomvåpenforbud

Avtalen om et atomvåpenforbud har blitt kritisert, også av den norske regjeringen. De nektet å delta i forhandlingene, og trakk sin støtte til ICAN i 2016.

Ifølge en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Norsk Folkehjelp i 2016, mente 8 av 10 nordmenn at Norge skal forby atomvåpen. 83 prosent av de 1024 spurte ønsket at regjeringen skulle stemme «ja» til å starte forhandlinger i FN.

Fullstidsstudent, fulltids aktivist

I New York har Mjelstad forhandlet med land som Island, Kazakhstan og Vanuatu for å få gjennom en avtale. Noen dager jobbet hun mellom 14-16 timer i strekk.

Samtidig har hun måttet takle skolearbeid. Da seminarene ble flyttet til samme tid som hun var ute på reise, sa professoren hennes at hun kom til å stryke.

– Jeg sa: Ok, du kan ta meg ut av kurset. For meg det var ikke et valg å ikke delta i forhandlingene, sier Mjelstad.

Til slutt godkjente universitetet fraværet hennes, og hun bestod. Likevel kan hun ikke karakteriseres som en vanlig student.

– Jeg mister sjansen til å jobbe sammen med mine medstudenter og det å ha en vanlig studenttilværelse. Men det er arbeidet med atomvåpenforbudet som har gitt meg motivasjonen til å ta denne masteren.

Les også: Dette er studentene som jobber for å avvæpne stormaktene

Skeptisk til forbud

Målfrid Braut-Hegghammer er førsteamanuensis ved Institutt for Statsvitenskap på UiO. Hun har forsket på atomvåpenstrategi og ikke-spredningsavtaler. Ifølge henne er ikke problemet så enkelt.

– Et slikt forbud kan skape splittelser i en tid der vi ser stadig flere kriser relatert til kjernevåpen, for eksempel i land som Nord- og Sør Korea, sier hun.

Ifølge henne kan dette også ha dårlig effekter for CTBT-avtalen og ikkespredningsavtalen (NPT).

– Min bekymring er at dette kan bidra til å splitte det man kan kalle «den globale atomordenen», og avtalene som allerede eksisterer, sier Braut-Hegghammer.

NATO kom med en uttalelse etter at atomvåpenforbudet ble vedtatt der de sier at traktaten ikke vil gjelde for land som allerede besitter atomvåpen og vil ikke forbedre noen lands sikkerhet, eller sikre internasjonal fred og stabilitet.

Anne Marte Skaland, leder for ICAN i Norge er uenig.

– Tidligere tenkte vi at det var lite vi kunne gjøre med stater som hadde atomvåpen. Nå har vi fått et nytt syn på det. Vi kan presse atommaktene gjennom et atomvåpenforbud.

Mjelstad er enda hardere:

– De med makt har aldri vært villige til å gi den opp. Det var ikke sånn med slaveriet, apartheid, kvinners stemmerett, eller nå med atomvåpen. Du trenger ikke å sitte å vente på atomlandene, de kommer aldri til å gi opp dette frivillig. De trenger å bli presset.

Tidligere krigsfange mener atomvåpen sikrer fred: – Totalt atomvåpenforbud er å sage av den frihets gren vi sitter på

For ordens skyld: Indigo Trigg-Hauger og Thea Mjelstad studerer Peace and Conflict studier sammen på UiO, og Trigg-Hauger har vært på noen ICAN-tilstelninger.