Studenter mot bomben

Etter et år dominert av stormaktspill og atomvåpen-trusler var det en kampklar og mangfoldig gjeng som samlet seg til konferanse om nedrustning, arrangert av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN).

Oppgaven de tar fatt på er ikke lett. Målet med konferansen er å utvikle strategier for å overbevise såkalte ‘nuclear complicient states’ til å bli melde seg av atomvåpenkappløpet. Dette er stater som ikke har atomvåpen selv, men som legitimerer bruk ved å nekte å signere avtalen mot atomvåpen eller gjennom aktiv støtte til atomvåpenallianser. Norge regnes som en av disse.

Atomvåpen-tabuet

Konferansens lokaler var fylt med bannere, og i overetasjen hadde arrangørene etablert en ‘nuclear free zone’. Der kunne deltakerne samles for å utveksle kunnskap og planlegge strategier over en kopp varm kakao i pausene. Men før minglingen kunne begynne, stod et foredrag med den kjente forskeren Nina Tannenwald på agendaen. Tannenwald hadde tatt turen fra Brown University i USA, der hun til daglig forsker på atomvåpen-normer blant verdens stater.

– Dette er en av de første gangene i min karriere jeg har vært bekymret for at en stat kan være villig til å bryte atomvåpen-tabuet, forteller Tannenwald om det alvorlige bakteppet for årets konferanse.

Med atomvåpen-tabuet referer hun til en 77 år lang tradisjon om å la atomvåpnene ligge. Tannenwald understreker viktigheten av å opprettholde tabuet gjennom nedsrusningsarbeid og atomvåpen-avtaler. Med Putin ved roret, har arbeidet aldri vært viktigere.

Like viktig som klimakampen

En konferansedeltaker som deler denne oppfatningen er tyske Rachid Khenissi (26). Han studerer samfunnsgeografi i Frankfurt og representerer ungdomsorganisasjonen til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD).

– Atomnedrustning haster. Dersom atomvåpen blir brukt vil det være en av de mest katastrofale hendelsene i menneskelig historie. Kampen mot atomvåpen bør betraktes som like viktig som klimakatastrofen, sier en bestemt Khenissi.

I løpet av de siste månedene har det vært store debatter i Tyskland om hvorvidt landet skal fortsette å utvinne strøm gjennom atomkraftverk. Debatten om atomvåpen på tysk jord er derimot fraværende. Til tross for at SPD har inntatt sjefsstolen i Bundestag, forteller Khenissi at det ikke blir diskutert hvorvidt de amerikanske atomvåpnene som er utplassert i Tyskland bør fjernes.

– Partiet har ikke tidligere fokusert mye på dette, men vi håper å gjøre det nå. Det er vanskelig i Tyskland fordi vi er medlem av Nato, sier Khenissi.

Fra Japan til Drammen

Mens forsvarsallianser og stormakter argumenterer for de sikkerhetsmessige nødvendighetene av å beholde atomvåpen, savner japanske Keisuke Kojima (27) mer fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk.

– Jeg er vokst opp med bilder og historier som viser hva bruk av atomvåpen kan føre til, forteller Kojima.

Atomvåpen nemlig kun blitt brukt i krigføring en gang. På tampen av andre verdenskrig slapp USA to atombomber over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Til sammen tok bombene livet til over 200.000 mennesker.

Kojima tar for tiden en mastergrad i menneskerettigheter ved Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen, og synes diskursen om atomvåpen handler for mye om strategi og sikkerhet.

– Jeg føler ikke debattene har greid å få frem hvor forferdelig og inhumant bruk av atomvåpen er, sier Kojima.

Mellom realisme og idealisme

Flere ungdomspolitikere har tatt turen til konferansen. Katja Busuttil (25) er internasjonal leder i Unge Venstre og tar for tiden master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Selv forteller hun at det har vært lite atomvåpen på pensum og synes derfor konferansen er en gyllen mulighet til å lære mer om tematikken.

– Det er viktig å løfte frem nedrustingsarbeidet som blir gjort. Vi står overfor en anspent situasjon der det er en reell sjanse for bruk av atomvåpen, sier Busuttil til Universitas.

Busuttil forteller videre at møter med ungdom fra hele verden som jobber mot samme mål, har gitt henne en innføring i andre perspektiver som er relevante i debatten om atomvåpen.

Universitas møtte også Sonja Agerbæk-Petersen (20) og Emilie Esmann Andersen (24) fra ungdomspartiet til Socialistisk Folkeparti, det danske søsterpartiet til SV.

De forteller at debatt omkring atomvåpen er fraværende i dansk politikk. Kvinnene peker i likhet med Khenissi på forholdet til USA som en viktig årsak til dette, som blir ekstra forsterket av amerikansk tilstedeværelse på Grønland.

– Dansk sikkerhetspolitikk er megaavhengig av USA. Det er mange hendelser det ikke er en diskusjon rundt: enten gjør man som USA vil, eller så blir man sett på som en fjollete idealist, sier Agerbæk-Petersen.

Hun er ikke enig i denne beskrivelsen.

– Hvis man er i mot atomvåpen blir man ofte kalt naiv. Jeg tenker tvert i mot at det er naivt å tro at jo flere våpen man har, jo mindre sjanse er det for krig, sier Sonja Agerbæk-Petersen.

Russisk krigføring som bakteppe

En manns søppel, er en annen manns skatt. Atomvåpen kan utvinnes ved å bruke biprodukter av atomkraftproduksjon. Bror Eskil Heiret (22) forteller at Natur og Ungdom deltar på konferansen blant annet for å lære mer om koblingen mellom atomvåpen og atomkraft.

Heiret er energipolitisk rådgiver for Russlandsprosjektet, som er et samarbeid mellom Natur og Ungdom og russiske miljøvernorganisasjoner for unge. Han peker på at det har vært mye fokus på trusselen fra Russland på konferansen, noe hans synes er både riktig og viktig.

– Krigen i Ukraina har vist oss hvor usikker freden i Europa har vært, sier han.

På spørsmål om hva han tenker om argumentet som blir brukt av atomvåpen-forkjempere, nemlig at atomvåpen har bidratt til 77 år uten verdenskrig, er Heiret klar på at atomvåpen ikke er løsningen.

– Selv om avskrekking kanskje har en effekt ved å hindre at supermaktene går i tottene på hverandre, kan vi ikke si at det virker på generell basis. Vi lever i en ganske konfliktfylt verden i dag, på tross av at vi har atomvåpen.