Et friskt pust blant innbilt eksos

Da jeg dro til en hjertelege for noen måneder siden var håpet mitt å kunne puste litt roligere med tanke på min arytmiske hjerterytme. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg kunnet forutse at legen kunne revolusjonere mitt tankesett om kvinnesykdommer. Hva visste vel jeg. Å innse at jeg (og kvinner generelt) innbiller oss symptomer og bekymrer oss til sykdom, var en åpenbaring. Det har gitt meg for evig senkede skuldre og blåst bort all mulig helseangst. 

Legekunsten er oppdatert, objektiv og kjønnsnøytral. Året er 2025, noe annet hadde vært rart. Tidligere kunne jeg forville meg inn i de radikale kvinneaktivistenes ekkokamre om manglende forskning, bagatelliserende holdninger og nedlatende behandling. Nå vet jeg heldigvis bedre. Jeg har innsett at helsa mi styres av hodet, ikke av kroppen, og det er befriende. 

Under legetimen satt hjertelegen på sengekanten. Han snakket ikke særlig mye om hjertet mitt annet enn å bekrefte at «joda du har arytmi». I stedet brukte han tiden på etterlengtet og helhjertet folkeopplysning. Han berettet sine refleksjoner om min generasjons lathet og jenters hysteri. Som både kvinne og ung voksen var hans monolog et treffsikkert tiltak. 

Aldri igjen skal jeg belemre en vis mann i hvit frakk unødig, men heller huske på legens råd: «Legg vekk Netflix og se hvor gøy det er å bli i senga da». 

Forfrisket, og i hjertelegens ånd, skjønner jeg at kvinner kanskje skal lære litt av gutta. Vente med å sjekke føflekken til den ligner en mørk, blødende basketball og heller overdøve kroppens beskjeder med Oscar Westerlins Youtube-leksjoner. Maset om kvinnehelse er sikkert overdrevet uansett. Pingler med PCOS og endometriose måkke tro de er de første som har ligget på badegulvet i fosterstilling. Man kan heller grine og grunne over sitt psykologiske hysteri. 

Helsekøene ville i hvert fall blitt mindre dersom kvinner sluttet å undersøke hver krik og krok av maskineriet vi kaller kroppen ved enhver fartsdump, sant? Hvis vi biter tenna sammen til vi hoster så vi kaster opp og har jobbet til vi svimer av, vil kanskje legene, som min hjertelege, ha litt mer tid til å lese seg opp og bekrefte sammenhengen mellom kvinners autonomi og hysteri. 

Fra nå vil jeg heller investere i mindfullness-apper. Med mitt uregelmessige, dunkende hjerte i hånden, smiler jeg av mine innbilte symptomer. Jeg finner gjerne fram en god selvhjelpsbok, fortrin