Spiser kapitalismen opp jordkloden?

Global oppvarming er en av konsekvensene av menneskeskapte klimagassutslipp. En annen er at million arter av planter og dyr risikerer utryddelse på grunn av menneskers livsførsel.

Disse betydelige forandringene er bakteppet for mange av dagens intellektuelle, som søker etter forklaringer på hvorfor og hvordan vi som samfunn har endt opp med en så eksistensiell, global utfordring.

Nancy Fraser er en av dem som forsøker å veilede oss ut av krisen vi befinner oss i. Fraser er professor i filosofi ved The New School i New York City. I januar holdt hun den årlige Anna Sethne-forelesningen på Oslomet.

Under forelesningen la hun fram ideer fra sin nyeste bok Cannibal Capitalism, om hvordan dagens kapitalistiske samfunn ødelegger sine egne betingelser gjennom måten den er strukturert på.

Kan Frasers filosofi og kapitalismekritikk gi oss et bilde og et begrepssett som vi kan benytte oss av på veien mot å finne løsninger på de presserende, globale utfordringer for naturen, samfunnet og mennesket?

Økologiens betydning

For å få svar på ovennevnte spørsmål, tok Universitas kontakt med Cathrine Holst, professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. Holst befinner seg for øyeblikket på et forskningsopphold i Cambridge.

I en videosamtale forklarer Holst at Fraser er en sentral skikkelse innenfor kritisk teori og Frankfurterskolen.

Frankfurterskolen er en betegnelse på flere sentrale og fortrinnsvis tyske, intellektuelle, deriblant Jürgen Habermas, som Fraser har jobbet med. Litteraturen derfra har særlig gått på kritikk av hva dagens kapitalistiske samfunn gjør med mennesket.

– Fraser har vært mer interessert i politisk økonomi og feministisk teori, men som Habermas er hun også opptatt av demokrati- og rettferdighetsteori, sier Holst.

For Fraser er kapitalisme mer enn et økonomisk system, ifølge Holst. Videre mener hun at Fraser ser på kapitalisme som en betegnelse for hele samfunnet.

I det ligger det at Fraser anser både sosial reproduksjon, politikk og naturen som forutsetninger for den kapitalistiske organiseringen av samfunnet, hevder hun.

– Vi har stort sett tatt naturen som en selvfølge, og som noe vi bare kan bruke gratis. Men Fraser snakker om at vi er nødt til å regulere hvordan vi skal bruke naturen.

Et velkjent forslag er å gjøre det kostbart å drive naturutnyttelse ved sette en prislapp på den, som ved for eksempel CO2-avgiften. Fraser er derimot skeptisk til slike tiltak.

– Da underlegger vi oss naturen og gjør den til en vare som kan kjøpes og selges på et marked. Fraser vil ikke at vi ukritisk skal utvide markedsnormsettet til også å gjelde vår omgang med natur, hevder Holst.

I stedet ønsker Fraser et kapitalistisk samfunn der det økologiske normsettet tillegges mer verdi i ulike grensekamper.

– Det vil si at vi må vektlegge et økologisk normsett , der naturen får egenverdi, fortsetter Holst. I forlengelsen av dette mener Holst at Fraser problematiserer privat eiendomsrett og effekten den har på bruk av naturressursene. Her er hun ifølge Holst opptatt av å finne nye måter å organisere kollektivt ansvar for naturen, slik at det økologiske normsettet ikke fortrenges av markedsnormsettet.

Kannibalkapitalisme

– Kan du forklare hva Fraser mener med «kannibalkapitalisme»?

– Ifølge Fraser har vi i dag en global, finansialisert kapitalisme, der markedsnormene dominerer på et globalt nivå. Denne kapitalistiske tidsperioden er i en strukturell krise, fordi den driver rovdrift på de bakgrunnsbetingelsene som kapitalismen er avhengig av.

Det er denne rovdriften Fraser mener er kannibalkapitalisme, sier Holst. Dette er abstrakte ideer og en kritikk mot hvordan vi har strukturert samfunnet. Om du ønsker å finne konkrete løsninger på hvordan vi løser dagens utfordringer i samfunnet, mener derimot Holst at det ikke er Fraser du skal lete hos.

– Du får ikke konkrete anvisninger eller noen oppskrift hos Fraser. Hun er en «bevegelsesintellektuell» som søker å gi et begrepsmessig kart, men hun er ingen politiker, sier Holst.

Å prissette naturen?

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi på Universitetet i Oslo, deler mange av tankene til Nancy Fraser. Vetlesen er, i likhet med Fraser, skeptisk mot å prissette menneskets utnyttelse av naturen.

Han forteller at man har forsøkt det før, ved for eksempel å regne ut dollarverdien på bienes pollinering.

– Slike tiltak kan føre til såkalt off-trading, som vil si at de rike kjøper seg rettigheter til å forurense eller gjøre naturinngrep, mot at man sikrer og bevarer naturen andre steder. Det gale med en slik tilnærming er at naturen ikke adlyder en slik logikk av erstattbarhet, sier Vetlesen og fortsetter:

– Markedslogikken tvinger alt inn i en kvantitativ logikk basert på at alt vi henter ut fra naturen er erstattbart og at vekst i produksjon og forbruk alltid kan fortsette. De økologiske livsvilkårene er derimot kvalitative og handler om at det finnes grenser som ikke må overskrides. Kort sagt, økologi har faktisk forrang fremfor økonomi.

Samlende generasjonskontrakt

Skadevirkningene og konsekvensene av dagens klimautvikling er blitt mer åpenbar for mange rundt om i verden, gjennom naturkatastrofer som flommen i Pakistan og skogbrannene i Australia, California og Amazonas.

Samtidig er det fortsatt få mennesker som sitter med makten til å finne alternative måter å ordne samfunnet på.

– Den rikeste prosenten forvalter større verdier enn halvparten av verdens befolkning. De vil gjøre alt for å befeste sin makt, og det betyr videreføring av en ødeleggende status quo. Det må et oppgjør til mot disse personene, og det er politikerne som må ta oppgjøret, sier Vetlesen.

Fraser introduserer begrepet generasjonskontrakt, som vil si at fremtidige generasjoner overtar en økologisk intakt og beboelig jordklode.

For Fraser er det en vesentlig del av det økologiske normsettet. Vetlesen sier han er positiv til denne tenkemåten, og tror det kan mobilisere flere til klimakampen.

– Det er lettere å forene folk fra alle samfunnslag med budskapet om at fremtidige generasjoner fortjener en levelig jordklode. Denne bevisstgjøringen førte til historiens største ungdomsbevegelse i 2019.

Det er nettopp hos ungdommene at Vetlesen tror det ligger handlekraft nok til å finne fremtidens løsninger for mer økologisk rettferdighet.

– Vi må alle gjøre det vi kan for at unge skal bli hørt på dette punktet, avslutter han.