– Man kan ikke fortsette å bygge som man gjorde før

– Det går ikke an å ikke ha et forhold til arkitektur. Verden vi lever i, er enten natur eller arkitektur. Enten har det vært her, eller så har vi bygget det. Og i like stor grad som vi former omgivelsene våre, former de også oss, sier arkitektstudent Daniel Tenev (25).

Ved siden av ham sitter medstudentene Maria Brox (25) og Sigurd Røsok (25). Alle tre skal snart bevege seg fra tegnesalen til arkitektkontoret. Vi sitter godt plassert på noen benker mellom Maridalsveien og Akerselva på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), med betong under føttene og en disig himmel over hodene. Mai måned melder sin ankomst, og Oslo har kledd seg i en grønn pallett. Det er i det hele tatt mye som fryder øyet om dagen. I alle fall om man ser bort fra den grå paletten som nå settes under lupen.

Instagramkontoen Arkitekturopprøret Norge, startet av Erik Holm og Saher Sourouri, har i skrivende stund 55.300 følgere. Her dukker det daglig opp bilder av arkitektur og nybygg fra rundt om i Norge, ofte i hånd med krass kritikk. «Hvordan lot vi dette bli til dette?» spør de. Det virker som om ere spør seg det samme.

Les også fem stemmer om det som finnes mellom stillhet og stimuli: Hva gjør musikken egentlig med oss?.

Ønsker opprøret velkommen

– Jeg har egentlig alltid hatt en interesse for arkitektur. Man har lyst til å være med på å bidra til å forme våre fysiske omgivelser, sier Brox.

Hvert år begynner seksti studenter på den fem og et halvt år lange utdanningen, hvor de får boltre seg innenfor en rekke ulike fagdisipliner.

– Jeg trodde kanskje det skulle være en mer konkret utdanning, men jeg har jo lært at arkitektur er mer enn vindussprosser og mursteinsstørrelser. Det handler om å reflektere rundt hvordan det henger sammen i et større bilde, sier Røsok.

I hva noen vil kalle den stereotypiske arkitekturstudent- stilen, er alle tre ikledd sorte klær og frakker. Men de er ikke mindre ydmyke av den grunn, når de i en etter hvert kjølig bris ønsker den hete arkitekturdebatten varmt velkommen:

– Jeg synes det er veldig fint at det kommer et opprør og en debatt som utfordrer måten vi bygger på i dag. Det er på tide, og det er veldig kult at det kommer fra vanlige folk, sier Tenev til bekreftende nikk fra Brox og Røsok.

– Våre fysiske omgivelser er noe som omhandler alle. Når noen tar opp debatten, er det mange som kaster seg på, og det er veldig gøy å se engasjement, sier Brox.

Barberte budsjetter og samfunnspremisser

Byggeprosjektene som settes opp, er etter studentenes mening mer oppsiktsvekkende enn selve opprøret. Strides de lærde om hvilken arkitektur som bør bygges?

– Man trenger ikke være fagperson for å si om man synes noe er vakkert eller ikke. Det som er en større diskusjon, er om omgivelsene våre er et resultat av arkitektenes smak, eller om det er et resultat av samfunnspremissene vi arbeider innenfor.

Det sier professor og leder for institutt for arkitektur ved AHO Espen Surnevik. Han tror mange arkitekter stiller seg åpne til debatten, uten å betrakte det som et angrep mot fagdisiplinen.

Han sier man har sett tendenser til denne typen kritikk jevnlig i mange år allerede.

Surnevik skisserer grovt Norges sosiale boligbygging, fra en stolt tradisjon på 1920-tallet, med full blomstring et- ter krigen, til en avtagning mot 1980-tallet. Da slapp man markedskre ene til i eiendomssektoren og avviklet ere plankontorer.

– Det er i stor grad private investorer og eiendomsutviklere som utvikler reguleringsplaner, i stedet for at kommunen tegner byplanene og sier «slik bør byen bli», sier Surnevik.

Det er med andre ord profittmarginer til grunn for dagens boligbygging, og med et trangt budsjett blir det lite til overs for ettertraktede broderier og gjennomført håndverk.

– Dermed får man egentlig to negative effekter. Områdene er vilkårlig regulert, slik at det ikke blir en helhetlig bebyggelse, som på Torshov eller Grünerløkka, og enkeltbygningene hver for seg blir utført på rimeligst vis, sier Surnevik.

Men løpet er ikke dødt av den grunn. En reversering av liberaliseringen i boligutbyggingen har skjedd før, og en helhetlig byplanlegging er ingen utopi.

Surnevik mener imidlertid det vil kreve et kollektivt, ideologisk og politisk stemningsskifte som vi som samfunn må ville prioritere.

Bygg for befolkningen

Surnevik mener at studentenes håp ikke bør knuses av dårlige betingelser. Han vektlegger at visjonen og utopien stadig lever i bunnen av arkitekturfaget, som er langt mer enn fasader og utsmykninger. For vi trenger alle et sted å bo.

Og kanskje er det med et snev av ærefrykt de kommende arkitektene tar fatt på tegninger og prosjekter. Når bygningene skal omgi folk til fryd og glede, men som opprøret vitner om: i blant også til spott og spe.

– Man bør bygge for folk flest. Dagens byutvikling er for det meste drevet av private aktører som bygger for å tjene penger, med en ambisjon om å bygge mest mulig for så lite som mulig, sier Tenev.

– Det er mangel på vilje og intensjoner om å gi noe tilbake til byene og gatene, men vi trenger bygg som gir gode offentlige tilbud og møtesteder, også på gatenivå, forteller Tenev.

– Gir det dere motivasjon?

– Det er en del av eiendomsutviklingen og handler mindre om arkitekturfaget. Noen arkitektfirmaer er en del av store utviklingsprosjekter, og de kan i enkelte situasjoner være bundet på hender og føtter. For eksempel når det gjelder avgjørelser rundt høyder og størrelser, fordi de skal møte kravene til utvikleren eller reguleringer, sier Brox.

Tenev mener det likevel er viktig å ikke inngå kompromisser om hva som helst. Han eksemplifiserer med gode materialer og sansbare kvaliteter og at man kan forme et bygg på en smart måte, hvor man samtidig kan spare penger på kvadratmeteren.

Brox nikker og legger til at det generelt er et stort problem at den ene parten vil tape i kompromissenes kamp om penger. Det problematiseres også, når mange nybygg har kort levetid og ikke bygges i harmoniske omgivelsers navn.

– Det er heller ikke gunstig for klimaet, legger Brox til.

Les også om Broslos NIX sin studietid på AHO: –Var hypp på å bryte alle reglene.

Klimakamp og transformasjon

– Det som utpeker seg som en hovedtendens i dag, er transformasjon av bygninger: å gå løs på eksisterende bygningsmasser og oppgradere dem etter dagens behov. Og det står i denne tradisjonen at vi må bli flinkere til å bruke de bygningene vi allerede har satt opp, fremfor å bygge nytt, sier Surnevik.

Som instituttleder har han god innsikt i hva studentene bør ha i bagasjen etter endt utdanning. Og studentene virker ikke mindre opptatt av dreiningen mot bærekraft og gjenbruk. Ifølge Røsok er klimakampen det viktigste de som kommende arkitekter må tenke på:

– Å bygge på en bærekraftig måte ved for eksempel å gjenbruke bygningsmaterialer fra rivningsprosjekter og putte dem tilbake i nybygg som en slags sirkulærøkonomi – det tror jeg definitivt er det viktigste, sier Røsok.

Han mener noe av løsningen på store, grå bygg ikke nødvendigvis handler om å gå tilbake til i tid, men at man bør ta sikte på å lage en forståelig og demokratisk estetikk rundt bærekraftig arkitektur.

Det påpeker også Surnevik, og han mener det er en progressiv nytenkning blant studenter og unge arkitekter. Det peker i en mer håpefull retning innenfor de premissene som finnes.

Tenev innfrir Surneviks spådommer, men vektlegger at det er utallige veier å gå i et så komplekst yrke og dermed også viktig å kunne diskutere andre faktorer enn fasade:

– Estetikk, hva som er fint og stygt, er subjektivt og vanskelig å diskutere. Men man kan heller diskutere kvaliteter, som lysinnslipp, akustikk, materialer og proporsjoner. Disse gjør at man trives godt på ulike steder, hvis de er gjennomtenkte og nøye jobbet med, sier Tenev.

Ingen skam å snu

Den gjengse osloborger har ikke fem og et halvt år med arkitektutdanning på ryggen, men det er få som vil motsette seg at innbyggerne er meningsberettiget i spørsmålet om bygg og bolig. Erik Holm fra Arkitekturopprøret Norge vitner kanskje om nettopp dette, med sin store følgerskare.

Men det er ikke arkitektene opprøret ønsker å knesette. Holm sier formålet er å nå ut til de folkevalgte, og sikter til eiendomsutbyggernes frihet og profitt. Men de som tegner bygg, er ikke helt fritatt kritikken heller, og Holm påpeker at det ikke er noen skam i å se hva som fungerte i fortiden, og hva som ikke fungerer i dag.

– Bør man ikke stole på arkitektene?

– Jo, men samtidig må du vite hva folk vil ha og etterspør. Som arkitekt har man kreativt spillerom, men man kan ikke gå helt bananas. Mer av det som tegnes og bygges, bør baseres på hva folk vil ha i sitt nærområde, sier Holm på telefon til Universitas.

Han mener meningsmotstanderne gjerne vil stemple dem som umoderne, noen som misliker alt nytt. Holm påpeker derimot at det handler om å bygge nytt og pent, og viser til forskning som tyder på at folk liker tradisjonell arkitektur bedre.

Tilbake i arkitektenes skolegård heves imidlertid øyenbrynene noe til dette.

– Ja, men hva betyr egentlig det? spør Røsok.

–Alle er enige i at det er deilig å komme inn i et rom med god takhøyde, men det er ikke et klassisk motiv. Det er en kvalitet, spør du meg, og handler om proporsjoner. Det kan du få både i en moderne og i en klassisk bygning, sier Tenev.

De fleste av oss kan like å vandre på Grünerløkka blant utsmykkede fasader, selv om den gjengse student kan se langt etter eid bolig i Markveien. Sistnevnte er kanskje hverken en menneskerett eller et universelt ønske?

Røsok vektlegger i hvilken grad opplevelsen av omgivelsene er kulturelt betinget:

– Jeg tror ikke det er noe iboende i mennesket som liker stukkatur. Du har nok av mennesker som bor i hus uten stukkatur og rosetter som har det helt fint.

Men få rister likevel på hodet av klassisk arkitektur. Brox påpeker at den er vakker og har mange gode kvaliteter, men at det ikke er den veien byggeindustrien vil ta.

– Det er viktig å ikke misforstås heller. På studiene har vi mye arkitekturhistorie, og vi har stor respekt for den. Men vi lever i en helt annen tid, og man kan ikke fortsette å bygge som man gjorde før. Man må heller ta med seg kunnskapen, sier Tenev.

Les også: Hva du bør lytte til denne uka – og hvorfor.