Flere dropper ut fra AHO
Arkitektur- og designhøgskolen opplever økt frafall etter innføring av skolepenger. Venstre mener Norge har råd til å ta dem imot, men befolkningen og regjeringen er uenige.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor innførte regjeringen skolepenger for internasjonale studenter. Nå opplever Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) at studenter fra land utenfor EØS slutter allerede i begynnelsen av studieløpet. De begrunner dette med at det er for kostbart å studere når utgiften til skolepenger er så høy som den er.
– Vi tok ikke opp mer enn seks studenter utenfor EØS i fjor, jevnt fordelt på instituttene, og halvparten av dem har sluttet. Såvidt vi vet er årsaken for høye utdanningskostnader, for eksempel materialer, anbefalte ekskursjoner og andre utgifter knyttet til studiene som de ikke har vært forberedt på.
Det sier fungerende direktør ved AHO Ulrika Herlofsen. Nå har internasjonalt kontor ved AHO har bedt ledelsen om å vurdere stipendordninger eller økonomiske tiltak som kan forbedre sjansene for at studentene blir værende.
Tejn Rolland fra Unge Venstre mener regjeringens politikk går kraftig utover mangfoldet på norske studiesteder. Han møter Universitas på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
– De merker nok spesielt godt på skoler som AHO, som har hatt mange internasjonale studenter, at det er færre folk utenfor EØS som kommer. Det blir et mindre mangfoldig studiemiljø, og det går ut over kvaliteten på utdanningen, mener Rolland.
Etter innføringen sank antallet studenter med statsborgerskap utenfor EU, EØS og Sveits som takket ja til studieplass på masterprogram på engelsk ved AHO fra 27 søkere i 2022 til 6 søkere i 2023. Det opplyste rektor ved AHO Irene Alma Lønne til Universitas etter at skolepenger hadde trådt i kraft.
Står ved beslutningen
Synkende søkertall bekymrer derimot ikke statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Ivar B. Prestbakmo (Sp).
«Jeg er trygg på at norske universiteter og høyskoler klarer å tiltrekke seg internasjonale studenter på samme vilkår som andre land, fordi vi tilbyr attraktive og relevante utdanninger av høy kvalitet» skriver Prestbakmo i en e-post til Universitas.
Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste landet, skal tilby gratis utdanning for alle
Ivar B. Prestbakmo (Sp), statssekretær i Kunnskapsdepartementet
Han trekker frem at det fremdeles er mange internasjonale studenter som kommer til Norge, særlig i form av utveksling. Dette er fortsatt gratis for studenter ved skoler som har avtaler med norske læresteder.
«Studenter fra hele verden kommer hit for studier gjennom utvekslingsavtaler, og norske studenter reiser til hele verden på de samme avtalene. Dette er kjernen av internasjonalisering i utdanning» skriver Prestbakmo.
Dessuten virker statssekretæren å ha befolkningen i ryggen. Skolepenger har relativt bred støtte blant befolkningen. En meningsmåling utført av Opinion på oppdrag fra Universitetet i Bergen viser at 57 prosent er enige i at internasjonale studenter må betale studieavgift i Norge, mens 27 prosent er uenig.
Utfordrer gratisprinsippet
Unge Venstres representant velger likevel å gå motstrøms. Tejn Rolland er bekymret for at skolepenger truer det såkalte «gratisprinsippet», altså at institusjoner ikke kan ta egenbetaling dersom studiet er fullfinansiert av staten.
– Vi er redde for at dette på sikt kan åpne for at vi flytter på grensene når det kommer til gratis utdanning. Gratisprinsippet i høyere utdanning har overlevd en finanskrise som pandemi, men den klarte ikke å overleve regjeringen, sier Rolland.
Prestbakmo mener på sin side at skolepenger er på sin plass.
Gratisprinsippet i høyere utdanning har overlevd en finanskrise som pandemi, men den klarte ikke å overleve regjeringen
Tejn Rolland, sentralstyremedlem i Unge Venstre og bystyremedlem for Venstre i Oslo
«Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste landet, skal tilby gratis utdanning for alle. Med innføringen av studieavgift er Norge nå mer på linje med resten av verden» skriver statssekretæren.
Med unntak at noen tyske delstater og Island hevder han ingen andre europeiske land lar studenter utenfor EU studere gratis.
Rolland mener derimot at saken ikke handler om penger.
– Dette er et veldig lite kutt i budsjettet. At det er penger det står på er jeg ikke enig i. Dette tiltaket gjenspeiler en regjering som nesten konsekvent prøver å sette norske interesser først, og som er imot å samarbeide mer internasjonalt, sier han.
For å bøte på konsekvensene av skolepenger har regjeringen innført en stipendordning for masterstudenter fra land i det globale sør, med virkning fra studieåret 2024/2025. Denne ordningen skal bidra til å utjevne de sosiale konsekvensene av skolepengene, opplyser Prestbakmo fra regjeringshold.
