Vil for mye

Det rimelig ferske fuzzrock-bandet Law of All er ute med en rykende fersk EP på fem låter. Av disse fem låtene er allerede tre av dem sluppet som singler. En noe merkelig markedsføringsstrategi, men jeg går heldigvis ikke på BI, så jeg skal ikke dømme. Musikken til Law of All er god, gammeldags stonerrock med mye fuzz, men den låter samtidig relativt moderne. Det er gode doser Jet, ispedd litt Lenny Kravitz, toppa med noen teskjeer Fu Manchu i dobbelt så høy BPM.

Åpningslåt og tittelspor «Are You Gonna Bore Me Now?» setter virkelig standarden for skiva og fester seg umiddelbart på hjernen. Ikke rart at denne har fått spilletid på både P13 og P3. Det første som slår meg er at bandet klarer å lage et enormt lydbilde, til tross for at de bare er tre stykker. Samtidig er produksjonen bunnsolid. Ifølge presseskrivet er plata innspilt i kjelleren til trommeslager Jens Loqvist, noe som i så fall gjør produksjonen enda mer imponerende.

Tekstene til Law of All er helt på det jevne. Avslutningslåta «Ego Death» skiller seg likevel ut med sin dystopiske tekst om vår digitaliserte og maskinelle verden. Den har i tillegg et godt driv og tar inspirasjonen fra Queens of the Stone Age helt ut. Underveis klarer riktignok verken «Look the Part» eller «Now Watch Me» å fange oppmerksomheten min. Uttrykket you gotta look the part er vel heller ikke noe nybrottsarbeid hva gjelder låttekster. Det er altså ingen tvil om at åpninga og avslutninga er de to sterkeste sporene på denne EPen. Det er i de låtene jeg hører kimen til det som kan bli et veldig godt rockeband fra Oslo.

Denne EPen er en kort, liten sak. Samtlige låter ligger og vaker rundt tre minutter spilletid, og det hele er unnagjort raskere enn du klarer å si «Are You Gonna Bore Me Now». Likevel sitter jeg igjen med følelsen at jeg har hørt det hele før. Law of All låter som hvilket som helst band du kan snuble over på den minste scenen på Øya eller Tons of Rock. Problemet deres er også at de ikke har klart å rendyrke sounden sin; jeg klarer ikke helt å skjønne hvor de vil. Det er ingenting i veien med spenstige musikalske krumspring, men å presse inn for mange av disse på låter som varer i tre minutter blir i overkant mye. Et godt eksempel på dette er «So Low, So High». Den starter lovende, men så har bandet bestemt seg for å ha med så mye gitarrunking som mulig. Da blir det bare masete.

Dermed er det ingen banebrytende ny musikk Law of All bidrar med. Likevel er det mye interessant her. Vokalen er gjennomgående veldig god, det er masse godt gitarspill og fuzzen … jeg vet faktisk ikke om det fremdeles er plass til fuzz i dagens musikkverden. Kanskje kan Law of All bli fuzzens redningsmenn? Da må de stramme opp låtstrukturen sin først. Akkurat nå vil de alt for mye.
Are You Gonna Bore Me Now? lanseres 3. mars.