Hvor blir det av framtidas lærere?

Oslomet kan friste med følgende: «Bli lærer – og gå inn i en av verdens viktigste jobber». Rekrutteringen til det uunnværlige yrket viser seg imidlertid å være vanskelig. Samordna opptak meldte i vår at søkertallet til lærerutdanningen synker for femte året på råd. Hvor gikk det galt for lærerutdanningene? Universitas har spurt fremtidige lærere for å høre hva de tenker om lærerkrisen.

Luftslott til lærerne

– Veldig mange sier jo nettopp det: «Det er et av verdens viktigste yrker, men shit, jeg kunne ikke tenkt meg det selv», sier leder i forbundet Lærerstudentene Kaspara Halkjelsvik.

Hun skulle ønske flere positive historier kom frem i media og hevder at veldig mange ikke ser de mulighetene som finnes i læreryrket. Halkjelsvik erkjenner likevel at problemene som fremheves er reelle og mener styresmaktene har mye å ta tak i.

– Skolepolitikk blir gjerne symbolpolitisk, vi får overfladiske tiltak og mer arbeidsoppgaver til skolen. Hva med lønna? Hva med arbeidsvilkårene? Hva med rettsvernet til lærerne?

Tall fra årets studiebarometer fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) viste at lærerstudenter er minst fornøyd med utdanningen sin.

– Vi lærerstudenter har sagt ifra om at utdanningen ikke er god nok, sier Halkjelsvik.

Hun trekker frem praksisordningen som det mest presserende, og sier kvaliteten i studentenes praksis varierer dramatisk.

– Vi gjentar oss hele tida, men vi har jo ikke blitt lyttet til, sier Halkjelsvik. 

Nomadiske studenter

Jakten på framtidas lærere tar oss til Helga Engs hus på Blindern. Lektorstudentene Julie Ekeberg (23) og Gina Rønning Sørbye (25) orienterer kjapt om alt det sosiale studentpuben Kjellern har å by på. Det hele begynner å minne om en skjult vervingskampanje, men pitchen utvikler seg til å peke mot et større problem ved lektorutdanningen.

– Studiebarometeret viser jo at mange lærerstudenter føler at de ikke har noen tilhørighet til noe som helst, sier Ekeberg.

– Lektorstudenter er overalt, vi er litt nomadiske studenter, istemmer Sørbye.

De to studentene nikker anerkjennende når de presenteres for de dystre tallene rundt lektorutdanningen og læreryrket.

– Likevel vil dere bli lærere?

– Ja, eller…, svarer Ekeberg.

De trekker fram større skoleklasser, relativt lav lønn og turbulente elever som årsaker til at mange kanskje tviler på om yrket egentlig er noe for dem.

– Det har vært litt tap av respekt for lærere. Hvis man da ender opp alene med over tredve elever er det jo ikke rart man blir utslitt, sier Sørbye.

– Det er grei lønn hvis jobben hadde vært å bare være lærer, men når man også skal være psykolog, skolesykepleier og masse ekstra, så er det for dårlig, fastslår hun.

Paradoksal lærerkrise

Studiebarometer og tilhørighetskrise til tross, Ekeberg og Sørbye holder fast ved at de stort sett er fornøyde med studiet og sitt eget miljø. De er imidlertid mer bekymret når det kommer til tiden med jobbsøking etter studiene. For den varslede lærerkrisen rammer nemlig, som så mye annet, distriktene heller enn Oslo.

De forteller om tidligere medstudenter som har søkt jobb på omtrent alle skolene i Oslo uten å få en eneste. Dette er derimot «dritlett» hvis man flytter ut av byen, hevder de.

– Men man har jo studert her i fem år og har alle vennene sine her. Da vil man jo ikke flytte til Dokka, sier Sørbye.

– Der er det jo ikke skole lenger heller, repliserer Ekeberg.

Dokka ligger utenfor denne studentavisas virkeområde, men vi strekker oss til et intervju med en nyutdannet ungdomsskolelærer i Bærum.

Litt sjenanse, mest verdighet

Sigmund Fagge (27) forteller at han er godt fornøyd med lærerjobben og legger til at han har vært heldig med arbeidsforholdene.

– Jeg har små klasser og kolleger som brenner for det de driver med, da blir det jo en veldig fin arbeidshverdag.

Han tenker det er viktig med litt andre erfaringer før man tar fatt på en lærerutdanning og advarer mot å begynne rett fra videregående.

– Det er tungt å dra ut i praksis og være ett-to år eldre enn elevene dine, sier han.

Det har vært etterlyst flere positive historier i media, og her er ikke Fagge vond å be.

– Folk blir ikke lærere fordi lønna er så høy, det er først og fremst et utrolig givende yrke. Når det er gøy og bra så er det den beste jobben man kan ha, forteller han.

Den som sitter med frykten for å ende opp som et tannhjul i samfunnsmaskineriet bør vurdere læreryrket, skal vi tro Fagge.

– Det er en veldig god følelse å møte opp på jobb og bety noe for noen.

Alle vil ha jobb, ingen vil til Nord-Norge

Professor emeritus Karl Øyvind Jordell har i en årrekke jobbet innenfor pedagogikk og lærerutdanning. De siste årene har han engasjert seg i debatten om lærermangel.

– Jeg spøker med at jeg har spydd i lærerdekningens tjeneste. Fra Hammerfest til Hasvik, fra Nordkinn til Båtsfjord. Det er ganske mye spy, sier Jordell.

Dette er først og fremst en regional krise, ifølge ham. Professoren forteller videre at lærerdekningen i utkantstrøkene stadig forverrer seg og at antall ufaglærte står for større deler av undervisningen her.

– Dette innebærer dårligere skolegang for disse elevene. Nord-Norge er i en underklasse, og Finnmark er i en underklasse for seg selv.

Jordell påpeker også at lærermangelen går hardest utover de yngste elevene.

– Det er ikke ideelt, men de fleste voksne vil jo kunne lede én skoletime. Problemet er når ufaglærte må drive leseopplæring på de laveste trinnene, det går ikke.

Lærerstudentene vil ikke ut av byen, Jordell foreslår sterkere økonomiske insentiver for å bøte på mangelen.

– Det må lønne seg å ikke bare søke, men også å bli boende. En ordning hvor lønnen øker med antall år man blir boende kan være en del av løsningen, sier han.

Løsningsforslagene

Som en reaksjon på de lave søkertallene vedtok Stortinget i sommer å fjerne karakterkravene for lærerutdanningen. Jordell skulle helst sett at endringene skjedde tidligere, og mer gradvis.

– Fullt frislipp er ikke gunstig, men når man har ventet så lenge med å justere kravene, blir det helt nødvendig for å fylle plassene, kommenterer han.

– Hvorfor vil færre og færre bli lærere?

– Jeg tror det er lønn- og arbeidsvilkår, svarer Jordell kontant.

Bedre arbeidsvilkår, mer lønn og bedre praksisordninger er gjengangerne i lærernes løsningsforslag. Tiden vil vise hva styresmaktene trekker opp av hatten.