Unges arbeidsmoral imponerer ikke

Undersøkelsen slår fast at unge voksne har et imageproblem. Den avdekker at mer enn en tredjedel av befolkningen mener unge er late. Oppfatningen er særlig sterk blant folk over 50 år og blant de som jobber i privat sektor, viser undersøkelsen som er utført av Manpowergroup.

Foruroligende utsikter

Therese Eia Lerøen, leder for Norsk Studentorganisasjon, mener denne holdningen er svært uheldig.

– Det er synd om dette er en gjengs oppfatning, og at slikt skal påvirke studenters muligheter i arbeidsmarkedet. Det er et stort problem om dette skal være holdningen studenter møter når de er ferdige på universitetet, sier hun.

Hun mener at det bare er tull at studenter er late, og påpeker at de fleste studenter sjonglerer både studier og deltidsjobber.

– Man har store forpliktelser som student. Slik studiestøtten er i dag har mange fulltidsstudenter deltidsjobb ved siden av. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at studenter har dårlig arbeidsmoral.

En rapport fra i vår renvasket «slappe» studenter: Studenters arbeidsuke har tidligere blitt underrapportert

Karrieresenterets kval

Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO), tror likevel ikke oppfatningen er utbredt blant arbeidsgivere.

– Selv om det kan være at man møter noen arbeidsgivere som har slike holdninger, så er det nok bare én av hundre, de resterende 99 vil ha et godt inntrykk av dagens unge, sier han.

Hellsten mener også at studenter fra Blindern har et godt rykte blant norske arbeidsgivere.

– Studenter som kommer fra UiO har en skikkelig arbeidsmoral og kan vise til hardt arbeid for å oppnå grader innenfor sine felt. Det kreves mye for å prestere i akademia, ikke minst med alle verv og deltidjobber som studentene har. Dette vitner om høy arbeidsmoral.

Universitas' redaksjonsleder mener late studenter ødelegger humaniora: Studentene lever i en resignert latskap og mangler retningssans

Evig latskap?

Reidar Aasgaard er professor i idéhistorie ved UiO. Han mener det er en urgammel tanke at de unge er late.

– Det var jo Sokrates som var misfornøyd med ungdommen som ikke levde i tråd med pliktene sine. Det har også røtter i pietismen, hvor arbeidsnøysomhet er essensielt. Sentralt er tanken om at de unge misligholder sitt ansvar for samfunnet, sier han.

Aasgaard mener at det er flere grunner til at dette er en vedvarende oppfatning. Han tror det alltid vil ligge et element av generasjonskamp i sosiale forhold mellom yngre og eldre.

– Oppfatningen vedvarer av flere grunner. Det handler om sosiale maktforhold, hvor de som er eldre har en sosial makt og kan definere yngre ut ifra dette. De blir satt på plass. Det er jo også slik at de eldre allerede har ytt, og dette skaper forventninger om hvordan de unge skal yte.

Aksel Braanen Sterri skriver at karakterer hindrer studenter i å søke kunnskap for kunnskapens skyld og bør derfor avvikles: Katastrofalt late pensumfetisjister