Hvem er late?

Universitas presenterte forrige uke undersøkelsen om vitenskaplige ansattes kvalitetsbarometer hvor studentenes arbeidsmengde kritiseres. Geir Lundestad kommenterer i Universitas at studentene arbeider for lite og er for lite motivert. Uttalelsen er ikke bare respektløs overfor studenter som tilbringer 8 timer om dagen på forelesninger og lesesalen, de viser også en overraskende holdning til vitenskaplige ansattes egen rolle.

Lundestads kommentar, sammen med undersøkelsens funn, viser hvordan vitenskaplige ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge gjør seg selv irrelevante for høyere utdanning. At vitenskaplige ansatte ser studentenes innsats og inntakskvalitet som de to viktigste områdene for endring for å høyne utbyttet av høyere utdanning viser oss at deres egen innsats som formidlere av vitenskap til fremtidige generasjoner er av minimal verdi. Ifølge dem selv er de ubetydelige for graden av kvalitet på den utdannelsen studentene mottar.

Vitenskaplige ansatte ønsker at studentene skal legge ned mer tid og energi i studiene, og beskriver dagens studenter som late. Det er på tide at vitenskaplige ansatte spør seg hva som er den bakenforliggende årsaken til at studentenes læringsutbytte ikke er høyere.

Studenter som starter sine studier ved Universitetet i Oslo møter en lærerstab som er sjeldent lite synlig. Studentenes møte med de ansatte er for det meste gjennom forelesninger, mens den direkte kontakten er så godt som fraværende. Den individuelle oppfølgingen og veiledningen er forbeholdt masterstudenter, og innsikt i ansattes faktiske forskning er noe få studenter er forunt å oppdage. Det er én grunn til dette. Vitenskaplige ansatte bruker for lite tid på studentene.

Uttalelser om at studentene er late er en dårlig unnskyldning fra vitenskaplige ansatte for å slippe å bry seg om kvaliteten på den utdannelsen de gir. Når det kommer til motivasjon for å drive høyere utdanning er det noen andre enn studentene som er late.