Fra en loker til en annen
Skal unge komme seg tidligere ut i jobb og utdanning, må det legges til rette for at man blir bedre rustet for å ta riktige valg.
Forrige mandag talte statsminister Jonas Gahr Støre for en fullsatt universitetsplass under åpningsseremonien for Universitetet i Oslo. Støre snakket om hvordan studietiden former mennesker. Han snakket om hvor viktig det er å bruke den til å ikke bare være student, men å også bygge karakter.
Samme dag gikk Mímir Kristjansson ut med beskjed om at Norges ungdom må skjerpe seg. Han mener vi loker for mye, og at staten taper viktige årsverk på at unge ikke går rett ut i arbeid eller studerer videre rett etter fullført skolegang.
Jeg er en av dem som har loket. Jeg studerte musikk ett år, for så å finne ut av at jeg ville en helt annen retning. Et stykke inn i studieåret skulle jeg lede noen korøvelser for en gruppe 50-åringer på Oslos vestkant. De fleste med høy utdannelse og over dobbelt så lang livserfaring som meg selv. Jeg gjorde mange feil, men lærte masse. Det ble en uvurderlig erfaring. En av de erfaringene som har bygget meg som menneske, som jeg vil få bruk for i et studie eller en jobb som ikke har noe med musikk å gjøre.
Når vi som unge får prøve og feile, gå på noen smeller, former det oss og ruster oss til et langt arbeidsliv. Det gjør oss også bedre i stand til å ta riktige valg, eller innrømme at vi har valgt feil. Det er mye som kan skje på et år eller to. Det man planla før friåret, kan virke helt uaktuelt etter at man har gjort seg nye erfaringer. De erfaringene vi gjør oss ruster oss for livets mange utfordringer.
700 timer med stirring over den norsk-russiske grensen gjorde meg ikke tryggere på studievalget mitt.
Det er ironisk at Kristjansson, som selv loket rundt, går så hardt ut mot dagens ungdom. Han ønsker åpenbart å få frem et politisk poeng, og legger frem pliktår som løsningen. Fra en loker til en annen: pliktår er ikke løsningen. Før jeg loket, var jeg grensevakt for det norske forsvaret. 700 timer med stirring over den norsk-russiske grensen gjorde meg ikke tryggere på studievalget mitt. Men, som med korøvelsen, fikk jeg mange nyttige erfaringer der og.
Skal unge komme seg tidligere ut i jobb og utdanning, må det legges til rette for at man med større sannsynlighet tar riktig valg for en selv. God tilrettelegging og bedre kommunikasjon fra start vil kunne føre til flere gode valg. Det må legges til rette for at vi kan utforske mer i grunnskolen, både i praktiske og teoretiske fag. Vi må få muligheten til å reise ut og se hvilken virkelighet som finnes utenfor Norges landegrenser, og møte mennesker med andre bakgrunner og perspektiver enn oss selv. Hvis vi likevel treffer feil på studievalg, må vi kunne skifte retning uten at den ikke-eksisterende sparekontoen blir spist opp av Lånekassen.
I forrige ukes Universitas kan man lese at studenter i gjennomsnitt må jobbe 12 timer i uken for å få økonomien til å gå rundt. Politikerne ønsker at færre skal bruke lang tid på å fullføre utdannelsen. Hva med å legge til rette for heltidsstudenten? Hvis studentene ikke trenger å jobbe like mye ved siden av studiene, kan de i større grad fokusere på det de studerer, som igjen fører til at de fullfører gradene sine på tiden det er lagt opp til.
Tilbake på Universitetsplassen snakket Støre ikke bare om karakter, men også om tiden. Han viste til klokken som henger i en av de eldste universitetsbygningene, ut mot Karl Johan.
«Det kan være et bilde for dere, på tiden som går, men ikke la tiden stresse dere. Tiden kommer, ikke stress, senk skuldrene.»
Så, kjære student. Så lenge det ikke blir lagt opp til at vi drar fordel av å starte rett i jobb og utdanning, hør på Jonas, ikke Mímir. Bruk tiden din godt, men ikke stress. Prøv deg på studiet eller reis på jordomseiling. Der får du erfaringer det er godt å ha med seg, uansett hva som følger etterpå.