Studentpolitiker går til angrep mot gubbevelde ved UiO

– Universitetet har en strengt hierarkisk struktur der de som sitter på prestisje- og innflytelsestoppen er gamle professorer med store nettverk, flertallet menn. De har en kultur der de knytter all sin prestisje til sitt lille, smale forskningsområde, og dermed hegner veldig om seg og sitt. Da er det lett at det danner seg en kultur der det er vanskelig å si ifra.

Dette sier Kim Kantardjiev, fjorårets forsknings og undervisningsansvarlig i Studentparlamentet. han mener Universitetet har et kulturproblem.

Hovedverneombud ved UiO, Mette Børing slutter seg til kritikken.

– Jeg er helt enig. Særlig i maktforholdet mellom yngre og eldre vitenskapelig ansatte er dette et problem, og spesielt i profesjonsmiljøene.

Børing mener alt for mange har fått drive på akkurat som de vil alt for lenge.

– Jeg kjenner vitenskapelig ansatte som er redde for å åpne eposten sin om morgenen, så ille kan det være.

Begge understreker at dette ikke er et forsøk på å dra alle over en kam, men å forklare hvorfor UiO har hatt større problemer på arbeidsmiljøfronten enn andre arbeidplasser.

Ønsker mer fellesskap

Tematikken kom opp under arbeidsmiljødagen for UiOs ansatte, som ble arrangert under slagordet «Med liv og lyst!» I en paneldebatt med temaet varsling og HMS etterlyste studentparlamentsleder Aksel Braanen Sterri en mer kollektiv identitet for å sikre bedre arbeidsklima.

– Forskeryrket har vært isolert og privilegert. De sitter på kontorene sine og tenker sånn: «Dette er mitt fagfelt, administrasjonen er til for meg, så jeg kan gjøre hva jeg vil». Sånn er ikke virkeligheten lenger. Vi trenger mer forskerfellesskap og lagånd om vi skal ha et godt arbeidsmiljø, sier Sterri til Universitas.

Etterlyser undersøkelser

Øyvind Østerud er Instituttleder for statsvitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og har vært professor ved UiO siden 1980. Den 66 år gamle professoren ler når Universitas konfronterer ham med kritikken.

– Nei, det tror jeg ikke noe på. Vis meg en skikkelig empirisk undersøkelse som underbygger dette, så kan vi diskutere det.

Han tviler ikke på at denne typen problematikk finnes, men mener den har lite med en generasjonskløft å gjøre.

– Når slik maktbruk forekommer tror jeg det handler mer om enkeltindivider og små fagmiljøer som er svært bundne til sin spesifikke fagtradisjon.

Kantardjiev sier han gjerne skulle hatt konkret statistikk å vise til, og etterlyser grundige undersøkelser.

– Universitetet og fakultetene burde virkelig ta seg råd til å gjennomføre noen skikkelige undersøkelser. Ta Det odontologiske fakultet; da man undersøkte viste det seg at et helt fakultet hadde en kultur hvor man lot være å si fra.

Unntaket er arbeidsmiljøundersøkelsen på Humanistisk fakultet fra 2007 der 12 prosent av respondentene oppgav at de følte seg mobbet. Flertaller av disse var over 50 år gamle.

Tror på generasjonsskifte

I løpet av de neste ti årene kommer en tallrik generasjon vitenskapelig ansatte til å gå av med pensjon. Kantardjiev håper generasjonsskiftet vil gi en gylden mulighet.

– Virkeligheten i høyere utdanning har endret seg. Et resultat av det er at yngre forskere nok er åpnere og mer samarbeidsorienterte, og vant til å jobbe på store felles prosjekter. Dette gir oss muligheten til å endre på en kultur som først og fremst har ligget hos den eldre garde. De må bare dø ut først, avslutter han.