Store mobbeproblemer ved Kunsthøgskolen
En av seks ansatte og en betydelig andel studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) føler seg mobbet. Omorganisering og knallhard konkurranse trekkes fram som årsaker.
Resultatene fra KHiOs nylig gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse er nedslående: 15,7 prosent føler seg mobbet, drøyt 30 prosent har observert mobbing på arbeidsplassen, og det meldes om at det ikke er rom for å ta opp uakseptable forhold på arbeidsplassen. Det er svært høye tall, mener Annik Apall Austad fra Arbeidstilsynet.
– Forskning viser at det generelt har blitt mindre mobbing på arbeidsplasser i Norge de siste årene. Gjennomsnittet ligger på rundt fem prosent, så 15,7 prosent er et veldig høyt tall, sier hun.
Leder for studentutvalget for fakultetet for scenekunst, Ingvild Holthe Bygdnes, mener tallene er skremmende.
– Resultatene av undersøkelsen kom som et sjokk for de fleste på skolen, og er et sårt og vanskelig tema.
– Har mobbingen gått utover undervisningskvaliteten for dere studenter?
– Det er vanskelig å si, men det er klart at et godt og trygt miljø er viktig for undervisningskvaliteten, så mobbingen kan ha ført til dårligere undervisning, sier Bygdnes.
Hun får støtte fra Austad i arbeidstilsynet, som sier at mobbing kan føre til en dårligere arbeidsinnsats fra de ansatte.
Cecilie Broch Knudsen, rektor ved KHiO, tar resultatene til etterretning.
– Det skal være nulltoleranse fra ledelse og kolleger i forhold til mobbing. Det arbeides nå med konkrete handlingsplaner ved fakultetene for å undersøke hvordan vi skal takle problemet, og innen 15. mai skal vi legge fram en felles handlingsplan for hele skolen. Vi må ta problemet med mobbing på alvor, og reagere raskt, sier hun.
Studenter føler seg også mobbet
Janne Kruse, student og leder for læringsmiljøutvalget ved KHiO, forteller at fjorårets semesterundersøkelse viste at mange studenter også opplever mobbing ved KHiO.
– Vi fikk et lignende resultat i fjorårets semesterundersøkelse blant studentene. Det var en lav svarprosent på den, så det er vanskelig å tolke resultatene. Men det er problematisk at et høyt antall studenter føler seg mobbet, sier Kruse, som legger til at ny undersøkelse vil bli gjennomført for å kunne kartlegge bedre hvilke tiltak som kan settes i gang på studentsiden.
Rektor Knudsen mener det er vanskelig å trekke fram én enkeltfaktor når en skal forklare mobbeproblemet, men peker på omfattende omorganiseringen, krav om resultatrapportering og kunstmiljøets egenart, som noe av det KHiO sliter med.
Sammenslåingen til KHiO i 1996 framheves av flere som avgjørende for det dårlige arbeidsmiljøet.
– Kunstutdanninger med lange tradisjoner og sterk identitet har vært gjennom store organisatoriske endringer med samorganisering og samlokalisering. Omorganisering av institusjoner medfører ofte stillingsendringer, og det kan føles urettferdig for ansatte, sier hun.
Knudsen får støtte fra Mads Dragsund, leder i studentutvalget for kunstfag, i at omorganiseringen har ført til en del bråk.
– Sammenslåingen fører til mer konkurranse mellom fakultetene og folk forsøker å hevde sin egen fagretning, sier han.
Åse Markussen er universitetsbibliotekar ved Kunstakademiet, som kanskje er den av de tidligere kunstskolene med sterkest egen identitet. Hun sier hun selv har opplevd mobbing, i hovedsak fra øverste ledelsessjikt. Hun vil ikke utdype mer om hva mobbingen innebærer, men også hun trekker fram sammenslåingsprosessen som smertefull.
– Måten sammenslåingen er blitt implementert har skapt mange frustrasjoner hos de ansatte. Det har også vært liten forståelse for Kunstakademiets egenart innen KHiO-systemet. Flere ansatte føler seg maktesløse, fordi medbestemmelsen ved KHiO fungerer dårlig, de føler de ikke har kontroll over arbeidssituasjonen sin, sier Markussen.
Austad fra arbeidstilsynet mener imidlertid det er problematisk å skylde på omorganisering i seg selv.
– Forskningen viser at det ikke er noe belegg for å hevde at omorganisering fører til økt mobbing. Det dreier seg i større grad om hvordan man forholder seg til kaoset som kan oppstå, sier hun.
I februar i fjor skrev Universitas at hver åttende vitenskapelige ansatt ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo følte seg mobbet, men Austad vil ikke si at mobbing er spesielt utbredt i akademia.
– Det er det ikke forskningsmessig belegg for å hevde, sier hun.
– Et klassesamfunn
Rektor Knudsen forteller at det er tidvis et ganske tøft miljø ved KHiO.
– Kunstmiljøet er ofte konkurransepreget, med mye individualisme og beinhard konkurranse, sier hun.
Haico Nitzsche, hovedtillitsvalgt ved KHiO, mener det er store forskjeller mellom folk med ulike stillinger ved skolen.
– På alle avdelinger foregår mobbingen mellom de ulike leddene i organisasjonen. Det er et klassesamfunn. Noen føler seg underlagt de andre. De ansatte er sårbare kunstnere, og kan kanskje derfor lett føle seg mobbet. Samtidig risikerer de selv å såre kontoransatte, fordi de ser på dem som lakeier i forhold til dem selv, som er kunstnere, sier han.
– Diffust begrep
Bror Mikkelborg, verneombud ved KHiO, er veldig overrasket over resultatene.
– Jeg kan ikke forstå at disse tallene stemmer, at det kan være så høyt.
Selv om han tror at det høye tallet delvis skyldes et diffust mobbe-begrep, mener han også den klare hierarkiske strukturen i systemet kan være vanskelig for noen.
– Folk har nok følt seg utenfor, og derfor kanskje mobbet, sier han. Han synes det er flott at rektor og dekaner nå tar affære, men mener det kommer noe for sent.
– Det har vært en del tøffe omstillinger ved KHiO, og det burde vært tatt tak i arbeidsmiljøet tidligere, sier han.