Knusende dom over UiOs arbeidsforhold

Arbeidsforholdene på Biologisk institutt havnet for alvor i offentlighetens søkelys i sommer. Da ble det kjent at Frode Olsgard, mangeårig ansatt ved instituttet, var diagnostisert med uhelbredelig lungekreft etter å ha jobbet med stoffet formaldehyd. Han har nå fremmet oppreisningskrav.

– Bakgrunnen for denne konkrete rapporten er et søksmål om erstatning, som håndteres av Kunnskapsdepartementet, sier universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO) Gunn-Elin Bjørneboe.

I sommer ba Kunnskapsdepartementet om en grundig utredning knyttet til arbeidsforholdene ved Biologisk institutt, hvor de blant annet ønsket en granskning av de fysiske forholdene for arbeid med kjemiske stoffer.

UiO fant det nødvendig å engasjere eksterne til å foreta granskningen «for å unngå at det i etterkant vil kunne reises kritikk med henblikk på at det blir satt spørsmålstegn ved troverdigheten av fremlagte data», og avtalte et oppstartmøte med firmaet Safetec Nordic i begynnelsen av september.

Kritikkverdig siden 80-tallet

Rapporten feller en nådeløs dom over både arbeidsforholdene ved Biologisk institutt, og rutinene for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiO.

Rapporten avslører at kjemikaliesikkerheten har vært kritikkverdig fra midten av 80-tallet helt frem til i år. I tillegg slår den fast at instituttledelsen har blitt informert om problemene gjentatte ganger opp gjennom årene.

At stoffet formaldehyd, brukt til desinfeksjon og som konserveringsmiddel, kunne fremkalle kreft, ble bekreftet tidlig på 80-tallet. I 1991 ble det klassifisert som kreftfremkallende. Likevel har instituttledelsen gjort lite for å bedre sikkerheten rundt bruken av stoffet. «Kartleggingen har avdekket en organisasjonskultur preget av uklare ansvarsforhold og ansvarsfraskrivelse, både på institutt og fakultetsnivå», konkluderer rapporten.

Flere giftskadet etter laboratoriearbeid

Under befaringer foretatt av en bedriftslege i 1986-1987 ble det konstatert «helt utilfredsstillende» arbeidsmiljøforhold ved laboratorier og verksted ved Biologisk institutt, og allerede siden 1987 har det vært liten oversikt og mangelfull kommunikasjon når det gjelder rutiner på instituttet og drift av biologibygningen. Intervjuer foretatt i forbindelse med rapporten avdekker at situasjonen frem til i dag ikke har bedret seg nevneverdig.

I et brev fra Biologisk fagutvalg til sekretariatet i 1999 står det at «enkelte studenter føler et sterkt ubehag ved å jobbe med stoffet. Det er uutholdelig å være på lab i to timer når luften er full av formalindamp». Fagutvalget etterlyser alternative stoffer, og får til svar at «alternativer til formalin er lik null», i en e-post. I et annet brev som inneholder svar til saken, påpekes det en rekke ulemper med alternative preparater. Brevet avsluttes med at «som i alle andre saker; det hele er snakk om penger.»

Fremdeles et problem

I 2002 skrev Universitas at flere ansatte ved Biologisk institutt hadde blitt giftskadet etter laboratoriearbeid. Da kom det fram at flere var blitt langtidssykemeldt etter arbeid ved laboratoriene til Biologisk institutt. En viktig årsak til skadene var mangler og feil ved avtrekksskapene som skal ventilere ut giftig gass, og enkelte av stoffene det arbeides med kan gi fosterskader, påvirke nervesystemet og er kreftfremkallende. Universitetsledelsen fikk allerede da sterk kritikk for å ha kjent til problemene uten å foreta seg noe.

Rapporten slår også fast at «så sent som i 2009 er en rekke tidligere påpekte mangler og problemer fortsatt uløst, som for eksempel eksponering av de ansatte for kjemikalier og manglende rutiner.»

Da Universitas tirsdag ettermiddag besøkte instituttet, fikk vi se et avtrekksskap fylt opp med kjemikaliebeholdere. Vi ble nektet å ta bilde, med begrunnelsen «slik skal det ikke se ut».

– Trenger kulturendring

Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe, sier at de tar situasjonen svært alvorlig.

– Dette er en rapport som forteller at det har vært en mangel på bevissthet rundt arbeidet med helse, miljø og sikkerhet på Biologisk institutt. Vi fikk rapporten i dag, og skal sette oss ned med instituttledere og fakultetsledelsen og gå gjennom rapporten i detalj. Jeg vil også involvere hovedverneombud, hovedtillitsvalgte og Studentparlamentet, og raskt innkalle disse til møter, sier hun.

Universitetsdirektøren lover at rapportens resultater vil bli fulgt nøye opp.

– Vi må komme opp med en konkret tiltaksplan på kort og lang sikt. Det er forhold som er påpekt i rapporten som er alvorlige, og det må vi ta tak i. Dette går på ledelse i alle nivåer. Vi må få en kulturendring i forhold til å ha bevissthet om hva HMS er, sier Bjørneboe.

Også i ledelsen vil rapporten føre til rutineendringer.

– Vi har nå besluttet i forkant av rapporten at HMS-arbeid som tema skal på agendaen ved alle styremøter, dekanmøter, rektoratmøter og møter i universitetets ledergruppe, og vi oppfordrer alle enheter og institutter til det samme, sier Bjørneboe.

Departementet på saken

Saken ligger nå hos Kunnskapsdepartementet og regjeringsadvokaten.

– Kunnskapsdepartementet mottok 30. april et brev fra UiO vedrørende et krav om oppreisning og kompensasjon fra en person ansatt ved universitetet. Vedkommende har store deler av sitt yrkesaktive liv arbeidet ved Biologisk institutt ved UiO, og han har utviklet kreft. På bakgrunn av dette, fant departementet det nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser, sier Toril Johansson i Kunnskapsdepartementets universitets- og høyskoleavdeling.

– Kunnskapsdepartementet tar foreløpig rapporten til orientering, men forutsetter at UiO sørger for at virksomheten til enhver til er i overensstemmelse med gjeldende krav til blant annet arbeidsmiljø og sikkerhet, sier hun.

Universitas har vært i kontakt med Frode Olsgard. Han ønsket ikke å kommentere saken før han hadde lest ferdig rapporten.