Villige til å ta opp mer lån

– Jeg har ikke lyst til å dra på matbutikken engang. Det gjør vondt og det er ikke noe hyggelig å tappe kortet i det hele tatt.

Student Ari Sigurdarson (20) studerer internasjonale studier på Universitetet i Oslo, og kjenner som de fleste på at økonomien blir strammere.

For å få det til å gå rundt, har han to deltidsjobber. Uten den lønna, tror han ikke han ville greid seg. Studielånet hans dekker så vidt leie og strømutgifter.

Lån = mer penger?

Det er uaktuelt for ham å ta opp et forbrukslån eller lignende i studietiden. Men ville han tatt det imot om det var Lånekassen som tilbød ham mer lån?

– På dette tidspunktet, ja. Jeg tenker at jeg kommer til å få et høyt studielån uansett. Så hvis jeg kan ha tusen kroner mer i måneden som gjør at jeg kan prioritere studier fremfor jobb, er det verdt det.

Han er blant flertallet av studentene.

46 prosent av studentene sier de vil ha mer i studiestøtte mot at hele summen blir lagt til som lån og ikke stipend. 38 prosent svarte nei. Det kommer frem i en undersøkelse gjort av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas (se faktaboks).

– Det første jeg tenker når jeg ser disse resultatene, er at det er et åpenbart behov for å øke studiestøtta. Vi ser at det er mange studenter som står i en trang økonomisk situasjon, og som ikke får det til å gå rundt med den støtten man får fra Lånekassen i dag, sier Maika Marie Godal Dam, leder i NSO.

Til Godal Dam og studentenes glede, får de økt studiestøtte fra høsten 2023 med 9022 kroner. NSO har likevel et krav om at studiestøtten er knyttet til 1,5 G, altså grunnbeløpet i folketrygden. Da ville heltidsstudenten fått 167.215 kroner i året.

Nå er den økt til om lag 137.909 kroner.

Høyre vil gi lån

Selv om Godal Dam mener det er et tydelig behov for mer støtte for at studentene skal få endene til å møtes, mener hun ikke at løsningen er mer lån.

– Større lånebelastning når du er student gir også noen følger når du er ferdig med å studere, og det kan gjøre det vanskelig for deg å for eksempel komme inn på boligmarkedet når du er ferdig som student.

I tillegg sier hun at mennesker som kommer fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn har en større tendens til å vegre seg for å ta opp lån. Det kan på sikt ha konsekvenser for hvem som velger å ta høyere utdanning eller ikke, dersom låneandelen blir større.

Diskusjonen om lån versus stipend har vært oppe tidligere. Både da det var snakk om strømstøtte i form av lån, og under studentenes tiltakspakke under pandemien.

Det skapte store reaksjoner blant studentorganisasjonene. Da prisene for alvor steg i fjor høst, foreslo Høyre et lån på inntil 40.000 kroner til studentene. Det skulle være et frivillig studielån på toppen av dagens studiestøtte.

De står fremdeles ved forslaget. «Med dette vil studentene kunne få tilsvarende 1,5 G. Lånet er frivillig og det er opp til studentene selv om de vil benytte seg av det», skriver stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes i Høyre i en epost til Universitas.

Hun mener det er en «rask og effektiv» måte å sikre at studentene kan fokusere på studiene fremfor økonomiske bekymringer.

«Jeg er bekymret for at flere vil ta dyre forbrukslån eller pådra seg kredittkortgjeld for å få økonomien til å gå rundt», skriver Jønnes.

Ikke den beste løsningen

Men Høyre får hverken medhold fra SV eller Rødt.

«Studentene trenger ikke først og fremst mer gjeld. De trenger mer penger. Derfor vil SV heller øke hele studiestøtta, stipend inkludert», skriver Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV i en e-post til Universitas.

Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt, stemmer i: «Rødt vil ha fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 2,5 G, og at låneandelen reduseres til 40 prosent av stipendandelen.»

Godal Dam minner om at når vi er inne i krisetider som pandemi og dyrtid, er det studentene som står igjen som eneste gruppe som blir kompensert med lån.

– Dette er jo en billig løsning for politikerne, men ikke den beste løsningen for studentene.

– Vi mener at den beste løsningen er at studiestøtta økes og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden og at 40 prosent av det man får utbetalt forblir stipend, sånn som vi har det i dag.

3 på plassen om egen økonomi

For å ta tempen på lånevillighet hos studentene tok Universitas turen ut på Frederikkeplassen på campus til UiO. Vi stilte hver av studentene følgende spørsmål:

1. Hvordan er din økonomiske situasjon, får du inntekt fra andre steder enn lånekassen?

2. Får du økonomisk hjelp fra andre steder? Feks. foreldre?

3. Har du merket noe forskjell i økonomien i det siste?

4. Har du vurdert å ta opp andre lån enn lånekassen i studietiden?

5. Sett at det blir mulig å få mer studiestøtte som blir gjort om til lån, ville du tatt opp dette lånet?

Uma Kumar (19), Digital økonomi og ledelse, UiO

1. Ja, jeg får inntekt fra jobb i tillegg til lånekassen.

2. Ja, jeg får litt fra foreldre.

3. Det er kanskje litt dyrere å kjøpe mat. Spesielt hvis noen bor alene, merker man at det definitivt er dyrere.

4. Nei.

5. Jeg er litt usikker, for det er kanskje fint å ha lån, men det er jo ikke det samme som stipend og det må jo nedbetales. Kanskje ikke.

Nora Reitan (26), Bibliotek og informasjonsvitenskap, Oslomet

1. Jeg får ikke inntekt andre steder enn lånekassen. Så økonomien er litt stram, men det hjelper å ha sparepenger fra sommerjobb.

2. Ikke for tiden, men det har hendt at jeg har lånt penger av foreldrene mine.

3. Ja, jeg merker at det er dyrere, og bufferkontoen blir fortere spist opp enn før.

4. Nei.

5. Kanskje ikke akkurat nå, men kanskje på et senere tidspunkt hvis jeg har mindre oppsparte midler.

Alexandre Tedesco Siem (20), Finans, BI

1. Nei, det er bare lånekassen, i tillegg til det jeg har oppspart.

2. Ja, jeg får støtte hjemmefra.

3. Det er jo klart litt dyrere, men jeg klarer meg fint.

4. Jeg har vurdert å ta opp boliglån.

5. Ja, det ville jeg.