Vi trenger 250 000 nye studenter

Fram mot 2025 vil vi trenge 250 000 flere arbeidstagere med høyere eller lavere universitetsgrad. Den største økningen i sysselsettingen vil komme innenfor lavere grader i pedagogikk og økonomi og administrasjon, og folk med høyere grad i realfag. Samtidig vil behovet for sivilingeniører flate ut, og andelen sysselsatte med grunnskoleutdanning vil synke mot nullpunktet.

Stortingsmelding kommer

Profetiene blir servert i Statistisk Sentralbyrås (SSB) rapport «Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986-2025», som ble lagt fram på et fagseminar i regi av Kunnskapsdepartementet (KD) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på mandag.

Det hele er et ledd i regjeringens storstingsmelding om kompetansepolitikk, som kommer til neste år. Der vil man få et bedre overblikk over hva som trengs av arbeidsstokken i fremtiden – til hvilke næringer universitets- og høyskolesektoren pent er nødt til å levere. Allikevel er det enkelte kompetanseområder hvor man kan være sikker på at behovet vil øke. Da særlig pedagogikk, realfag og helsefag, fag som per i dag ikke tiltrekker seg nok søkere.

Statsråd Tora Aasland fastslo i sin innledning at økningen i antall studenter bare vil fortsette å øke, men hun var kjapt ute med å komme med forbehold om spådommenes presisjon.

– Vi må ta lærdom av tidligere feilvurderinger, som for eksempel den manglende satsningen på klimaforskning over mange år. Det vi trenger fremover er et system som gir oss kompetansen vi har behov for, samtidig som vi er robuste om det skulle skje omveltninger, sa statsråden.

Behov for master eller mer

SSB beregner at sysselsettingen av folk med høyere utdanning i økonomiske og administrative fag vil oppleve den klart største veksten. Forskningsleder i SSB, Roger Bjørnstad, forklarte at dette må sees i sammenheng med at sysselsettingen av folk med økonomisk og administrativ utdannelse fra videregående skole vil gå ned.

Det samme mønsteret ser man i SSBs prognoser over behovet for folk med realfaglig kompetanse. Der vil sysselsetningen av folk med utdanning på lavere universitetsnivå synke, samtidig som behovet for folk med høyere universitetsutdanning stiger.

Generelt vil behovet for folk med høyere utdanning stige på bekostning av folk med videregående utdanning.

Trenger bachelorsatsning

Leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert, mener at SSBs versjon av 2025 viser at institusjonene gjør feil i å nedprioritere bachelorgraden.

– Grepene som tas nå er strikk i strid med dette. Bachelorgraden blir nedprioritert. Det så vi for eksempel på Institutt for statsvitenskap (ved UiO, journ. anm), der seminarene på innføringsemnene med ett unntak ble foreslått kuttet ut fra 2009. For å møte fremtidens behov må man prioritere bachelorgraden. Nå er det sånn at 13 prosent av folk med bachelorgrad går ut i arbeidsmarkedet og får relevant jobb, og kompetansemeldinga må se på grep for å øke denne andelen.

Hun mener at stortingsmeldingen må gjenspeile politisk vilje til å øke bachelorgradens selvstendighet.

– Ingen vet hvor haren hopper og det er uvisst hva slags kompetanse fremtidens arbeidstagere må ha. Da blir kritisk analysekompetanse viktig, sånn at man er attraktiv for forskjellige oppgaver. Det fordrer at man satser på forskningsbasert undervisning. Dette innebærer mer penger, både fra regjeringens og institusjonenes side. Institusjonene må også se på hvordan man prioriterer bachelorgraden ut mot næringslivet, sånn som man gjør med karrieresenteret, sier Reymert.