Kortsiktig tenkt av NHO

Vi aner ikke hvordan verdensøkonomien vil se ut i slutten av neste uke, og vi kan si like lite om hvordan jobbmarkedet kommer til å se ut om fem år. Dette er et sentralt punkt i filosofien til Ken Robinson, akademiker, selvutnevnt utdanningsrevolusjonær og den mest sette foredragsholderen på nettsiden TED.com. Med andre ord kan trendene vi forholder oss til i dag, som veksten i byggindustrien, være utdaterte når dagens ungdomsskoleelever er ferdig med sine utdannelser.

I forrige uke skrev Universitas om at arbeidsgivere ønsker seg ansatte med yrkesfag- og fagskolebakgrunn. Dette kom frem i det årlige kompetansebarometeret til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Ett av medlemmene, Veidekke ASA, sa de kommer til å ha behov for 90.000 nye ansatte i løpet av de neste 15 årene. Dette tyder på et frakoblet forhold til forandringene som skjer ellers i verden. I Kina utvikles det for eksempel allerede et marked for 3D-printede hus.

Les også: [Yrkesfag danker ut akademia](1)

Likevel mener Kristin Skogen Lund, leder for NHO, at hun kan peke dagens unge i en sikker retning. Til tross for store pågående endringer i kunnskapsformidling, teknologiutviklingen og internasjonal politikk har hun svaret: se til markedet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hiver seg også med. Han mener at vi må være tydelig på hva næringslivet trenger fra ungdommen som skal velge utdannelse. Det både Skogen Lund og Isaksen glemmer er at studentene de snakker til står ovenfor et helt unikt sett med utfordringer.

Ta for eksempel FNs årlige utviklingsrapport (HRD) fra 2015. Den inneholder en studie som viser at 70 prosent av de født i perioden 1980 til 2000, forventer å være selvstendig næringsdrivende en gang i løpet av livet. Dette henger mye sammen med den kommende automatiseringen av maskinelle yrker med lave utdanningskrav og den økende graden av generell utdannelse i verden.

For å kunne konkurrere i en verden med større flyt av arbeidskraft, foreslår FN å bygge opp en yrkesbefolkning som er godt utdannet, fleksible og tilpasningsdyktige. Norge bør derfor, med tanke på vår privilegerte økonomiske situasjon, investere i en mer kunnskapsbasert arbeidersstyrke.

Etter hvert som teknologien overtar de mer mekaniske jobbene, vil den delen av befolkningen med tradisjonelle, praktiske yrker på sikt bli utkonkurrert. Derfor kan vi ikke la kortsiktige prognoser få styre hvilken retning fremtidige arbeidere skal ta. Det blir en jobb for utdanningsinstitusjonene og studentene selv.

Selv om grunntanken til NHO er god, står vi i dag ovenfor de største samfunnsstrukturelle omveltningene siden den industrielle revolusjonen. Ingen kan si hva vi vil finne på den andre siden, men en ting er klart; vi kan ikke skape oss et realistisk bilde basert på dagens datagrunnlag.

Det er mye du må ta hensyn til når du skal velge en utdannelse, men hva næringslivet til enhver tid etterspør bør ikke veie tyngst i en av de viktigste avgjørelsene du skal ta. Spesielt ikke når vi ser hvor kort og skiftende markedets horisont er.