Middels utbytte av studiene

Uteksaminerte kandidater fra Universitetet i Oslo (UiO) rangerer det samlede utbyttet av studiene som en solid treer på en skala fra en til fem, viser Kandidatundersøkelsen som ble offentliggjort denne uken. Rapporten konkluderer med at skåren er «lav og under forventning for en nasjonal og førende utdanningsinstitusjon som UiO.»

– Når studentene vurderer utbyttet av utdannelsen slik, har vi et stykke igjen å gå før vi kan si oss fornøyde, sier Heine Skipenes, leder for Studentparlamentet.

Størst utbytte oppgir kandidatene å ha fått av utdannelsens vektlegging av analyse og metode (3,4) og ferdigheter i forhold til kommunikasjon og formidling (3,4). Egenskapene som trekker gjennomsnittet ned er tilegnelse av lederevner (2,9) og arbeidslivskompetanse (2,8).

Lite utbytte av estetikk-studier

Kandidater fra estetiske studier ved det Humanistiske fakultet (HF) er blant dem som mener de har hatt lavest utbytte av studiene. Blant annet blir arbeidslivskompetansen vurdert til 2,1 på en skala fra en til fem.

Tidligere masterstudent ved estetiske studier, Heidi Bale Amundsen, kjenner seg igjen i resultatene, men mener ikke mangelen på arbeidslivskompetanse nødvendigvis peker i en negativ retning for studiet.

– Jeg visste jo hele tiden at en utdanning på HF ikke var noen yrkesutdanning.

Hun fikk sin arbeidslivskompetanse gjennom småjobber ved siden av studiene.

– Det har vært positivt at studiene ikke har vært så spisset, men har gitt en bred innfallsvinkel. Det har jeg dratt god nytte av i arbeidslivet senere, sier hun.

Likevel oppgir over 44 prosent at de manglet praktisk og yrkesrettet kunnskap og kontakt med arbeidslivet i deres utdannelsesforløp.

Strålende jobbmarked

Til tross for at ikke utbyttet av studiene er maksimalt, har kandidatene tilsynelatende få problemer med å skaffe seg jobb. Ni av ti opplyser at de er i arbeid, og åtte av ti at de er tilfredse eller svært tilfredse med arbeidsplassen. 60 prosent oppgir også at de ville valgt å ta den samme eller en tilsvarende utdannelse ved UiO igjen.

Viserektor Inga Bostad mener det med fordel kan etableres flere møtepunkter mellom arbeidsliv og studenter, men er generelt godt fornøyd med resultatene fra undersøkelsen.

– Nå må UiO få lov til å glede seg litt over resultatet uten å bli selvkritiske med en gang, sier hun.

Resultatene ser ut til bli tatt godt i mot av flere. Prosjektleder Simen Rud kunne rapportere om hallelujastemning fra presentasjonen av undersøkelsen for presse og politikere mandag.

Det poengteres likevel fra flere hold om at gode tider i arbeidsmarkedet da undersøkelsen ble gjennomført, kan forklare noe av de oppløftende resultatene. Bostad er enig.

– Tallene er et produkt av en gunstig tid i arbeidsmarkedet, og det er helt klart at ting vil forandre seg i tiden framover, sier hun.