Kampen mot klokka

Det er en klar sammenheng mellom studenters jobbsituasjon et halvt år etter eksamen og hvilke jobber de hadde drøyt åtte år seinere, viser en rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU Step).

– Vi bruker et eget ord på det: friksjonsledighet. Det er det første halve året som er vanskelig for mange, sier leder ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten.

Han mener at studenter bør sette i gang med jobbsøkingen tidlig i utdanningsløpet.

– Urovekkende

Dersom man ikke er i gang med jobbjakten i siste studieår, risikerer man å lide for det i årene som kommer, både økonomisk og karriéremessig, ifølge NIFU Step-rapporten.

Maren Dahle Lauten avslutter sin mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo i vår. Hun er ikke overrasket over at det er avgjørende å havne i relevant jobb så fort som mulig.

– Men det er litt urovekkende hvis det stemmer. De fleste jeg kjenner vil være innstilt på å ta de jobbene de blir tilbudt, tror hun.

Selv om Dahle Lauten har skaffet seg en faglig relatert sommerjobb ved Oscarshall slott på Bygdøy, vet hun enda ikke hva hun skal gjøre til høsten.

– Men jeg tror det er viktig å komme raskest mulig ut i jobb. All erfaring teller, mener hun.

Frode Indreeide tar en mastergrad i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han har heller ikke funnet seg jobb, men han har til gjengjeld kartlagt arbeidsmarkedet i lengre tid og er i kontakt med et par arbeidsgivere.

– Jeg har hatt fokus på å søke jobber, i alle fall fra rundt jul, forteller han.

Dahle Lauten synes det er vanskelig å kombinere studier og jobbsøking.

– Foreløpig har det vært lite tid. Når man skal levere en mastergrad så må man konsentrere seg 110 prosent om det, sier hun.

Skjebnesvangre valg

Nyutdannede som blir arbeidsledige eller havner i jobber de er overkvalifisert til, står i fare for å bli mindre attraktive på arbeidsmarkedet. Samtidig blir mange tvunget til å ta seg en midlertidig jobb for å holde seg flytende økonomisk når de ikke får jobbene de er ute etter.

– Man prøver jo så langt det går å finne noe som er relevant, men på et eller annet tidspunkt må man jo også svare for faste utgifter, sier Frode Indreeide.

Karriereveileder Geir Hellsten råder likevel studenter til å ha mest mulig is i magen.

– I aller største grad så oppfordrer vi til at studenter skal få seg en så relevant jobb som mulig. Hvis man tar seg en midlertidig jobb, så sørg for å sette av tid til å søke jobber, sier han.

Daglig leder ved BI-studentenes vikarbyrå Lennart Lie-Havstein er også klar over problemstillingen. Byrået fokuserer på å formidle relevante deltidsjobber til BI-studentene.

– Det er litt av vårt formål som vikarbyrå, at studenter ikke skal havne i stillinger som de er overkvalifisert til, sier han.

Klare kjønnsforskjeller

Det går også klart frem av rapporten at menn har et karrieremessig forsprang på kvinner. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med høyere utdanning uteksaminert våren 2000, er på nesten ti prosent, i favør menn.

– I et likestillingsperspektiv er det deprimerende at lønnsforskjellene består og fremdeles er betydelige, til tross for økningen i antallet kvinner i høyere utdanning de siste 30 årene, sier NIFU-forsker Clara Åsa Arnesen.

Mye av årsaken til lønnsforskjellene kan ligge i at menn oftere havner i privat sektor, mens kvinner søker seg til sikre jobber i det offentlige.

Familiehensyn er en vesentlig faktor som spiller inn, tror arbeidslivsforsker Cathrine Egeland.

– Det er en betydelig kostnad ved å arbeide i privat sektor. En av foreldrene vil gjerne redusere sin arbeidstid og dette vil som oftest være kvinner, sier Egeland.

Egeland etterlyser også en debatt rundt det såkalte likestillingsparadokset.

– Kjønnssegregeringen speiler kanskje de mulighetene kvinner og menn har i vår kultur når det gjelder valg av yrke, mener hun.