Gode karakterer gir deg jobb

At gode karakterer øker sjansen for å få relevant jobb, er ingen sjokkerende nyhet. Men en fersk undersøkelse fra Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-STEP) viser at karakterene er svært viktige også når arbeidsmarkedet ellers er godt og det finnes mange jobber å få.

– En skulle tro at det var lettere for de med dårlige karakterer å få relevant jobb hvis arbeidsledigheten var lav blant personer med høyere utdanning, og vanskeligere dersom arbeidsledigheten var høy, men dette slår ikke til, fastslår forsker ved NIFU-STEP, Pål Børing, som har sammenliknet data fra om lag 10.000 humanister, realister, sivilingeniører, jurister og samfunnsvitere i perioden 1995-2003.

– Det kan tenkes at arbeidsgiver, selv om det er vanskelig å ansette folk, heller venter til neste kull med å ansette, forklarer han som en mulig teori på fenomenet.

Vil heller vente

– Jeg tror vi høyst sannsynlig hadde ventet på en bedre kandidat hvis vi hadde en som bare var helt grei. Er vi ikke fornøyd, så utsetter vi ansettelsen. Jeg tror det er vanlig i vår bransje, sier en administrerende direktør i et stort, nasjonalt advokatfirma.

Han ønsker ikke å komme på trykk med verken navn eller firmanavn, men vil likevel påpeke at andre egenskaper også teller inn etter at man begynte med bokstavkarakterer.

– Nå kikker vi ofte etter mer kommersielle egenskaper, sier direktøren.

– Tenk over karakternivået

Det har vært forsket på sammenhengen mellom karakterer og jobb før, og også på forskjellen mellom karakterer og jobb i oppgangstider i arbeidsmarkedet. Men dette er første gang NIFU-STEP sammenlikner oppgangstider, slik det var i 1995-1998, med nedgangstider, slik det var i 2001-2003. Leder for Karrieresenteret ved UiO, Vidar Grøtta, sier seg enig i Børings konklusjoner.

– Det er også vår erfaring. Generelt er det nok mange arbeidsgivere som heller venter eller eventuelt henter folk annetstedsfra enn å fire på kravene, og dette bør få alle studenter til å tenke over at man må ha godt nok nivå på karakterene, sier Grøtta.

– Men det er ulikt fra bransje til bransje, og enkelte arbeidsgivere kan være villige til å godta et middels karakternivå dersom man har andre kvaliteter, legger han til.

Interessekonflikt

Våren 2005 skrev Universitas, på bakgrunn av en annen NIFU-STEP-undersøkelse, at relevant jobb ved siden av studiene økte sjansene for jobb etter endt studie. I velkomstbilaget samme år skrev Universitas at politisk og sosialt engasjement ved siden av studiene vil premieres av arbeidsgiver.

– Hva bør man satse på for å få jobb?

– Det er ikke noen standardiserte regler, men at karakterer er viktig for en nyutdannet kandidat, er nokså sikkert. I noen jobber er karakterer viktigere enn i andre. Jeg tror at en relevant jobb kan telle positivt, men jobben bør ikke få for store konsekvenser for gjennomføring av studiet, sier analysedirektør i Aetat, Hans Kure, som tror arbeidslivet vektlegger at man gjennomfører studiet til normert tid.

Børge Romsloe har klart å bane seg vei foran de 900 søkerne UD har årlig, og ble i år 2005 UD-aspirant, som er en slags trainee-stilling i Utenriksdepartementet. Han har hovedfag i statsvitenskap, og omtaler karakterene sine som bedre enn gjennomsnittet.

– Når man skanner så mange søkere som UD får, er karakterer en enkel ting å bruke som seleksjon, sier Romsloe, selv om han tror UD også i høy grad vektlegger personlighet.

– Jeg tror det ofte er en terskel for å få den første jobben, og da tror jeg karakterer blir vektlagt. Men når man først er inne i arbeidsmarkedet, tror jeg det i større grad er erfaring og andre ting som teller.