Får ikke relevant jobb

Et halvt år etter endt utdanning er over 40 prosent av nyutdannede humanister og 30 prosent av statsvitere som har tatt mastergrad arbeidsledige, i ufrivillig deltidsarbeid eller i arbeid som ikke er relevant for utdannelsen. Dette viser en ny rapport fra NIFU STEP.

– Dette er veldig urovekkende, og en påminnelse om at universitetene ikke har tatt sitt ansvar alvorlig når det gjelder å gjøre overgangen mellom studier og arbeidsliv lettest mulig, sier Kristian Meisingset, studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet.

Lite fokus

For mens yrkesgrupper som jurister, matematikere og ingeniører har fått bedre kår de siste tre årene, sliter både humanister og samfunnsvitere i motbakke, viser rapporten. Økt arbeidsledighet, lønnsvekst på stedet hvil og færre relevante jobber er den triste virkeligheten for humanistene – stikk i strid med utviklingen for akademikere på arbeidsmarkedet generelt.

– Jeg tror noe av grunnen kan være at HF er dårlig til å fokusere på hvilken kompetanse studentene tilegner seg i løpet av studiene, sier Thomas André Syvertsen, studentutvalgsleder på Humanistisk fakultet.

– Man forteller for eksempel ikke studentene at kollokvier gir bedre samarbeidsevner, og at å være kritisk er bra i akademia, men kanskje ikke på samme måte i arbeidslivet, sier Syvertsen.

50 prosent ledige

Rapporten viser at det spesielt er kandidater innen medie- og informasjonsfag, sosialantropologi, litteratur- og biblioteksfag og historisk-filosofiske fag som får færrest relevante jobber. 50 prosent av litteraturstudentene var arbeidsledige, i ufrivillig deltidsjobb eller i urelevant jobb etter et halvt år. Det er dobbelt så mange som for landsgjennomsnittet.

– Alle tror de skal få jobb i forlag, sier Eline Skaar Kleven, masterstudent i allmenn litteraturvitenskap.

Hun mener Universitetet burde jobbe for å utvide studentenes oppfatning av mulige arbeidsgivere.

– Litteraturstudentene går gjerne og innbiller seg at kremjobben er en konsulentstilling i et forlag. Det er universitetets oppgave å få næringslivet til å se behovene for vår kunnskap. Språk og tekstforståelse er jo relevant i utrolig mange sammenhenger, sier hun.

– Flaut av UiO

Studentparlamentet ved UiO krever nå at Universitetet styrker karriererådgivningen, gir studentene mer formidlingserfaring og arbeider tettere opp mot arbeidsgivere.

– Gründerkurs, kurs i økonomi og flere alumnusnettverk er noen av de konkrete forslagene vi har fremmet overfor UiO. Det er flaut å se hvor lite opptatt Universitetet er av studentenes fremtid. Det er ikke Universitetet verdig at studenter utdannes til ledighet, sier Meisingset.

Viserektor ved UiO, Inga Bostad, innrømmer at UiO kanskje ikke har vært flinke nok på arbeidsformidling.

– Det er ikke umulig at det ikke har vært fokusert nok på dette. Det er en stor del av universitetsansvaret å veilede studenter til gode jobber etterpå. Dette skal vi jobbe mye med i fremtiden, sier hun.