Blakker seg for praktikantjobben
Lave stipender som ikke dekker det nødvendige, flyreiser som må betales av egen lomme og renter på studielån som løper. Er praktikantordningen til UD kun for rike studenter?
– Jeg var veldig bestemt på at jeg skulle være praktikant, så etter bachelor jobbet jeg hundre prosent et halvt år for å få råd, forteller Emil Jørgensen Øverbø som i dag går på master i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo.
Emil snakker om praktikantordningen til Utenriksdepartementet (UD) som er en selvfølgelig del av utdannelsen for mange som går på universiteter i Norge. I underkant av hundre praktikanter bli utplasser hvert halvår på norsker ambassader og konsulater rundt om i verden.
Det bør ikke være avhengig av hva slags økonomiske ressurser du har tilgang på. Det er under UDs verdighet
Daniel Edward Hosker Lindvåg, tidligere praktikant
Spinket og spart
– Selv om jeg jobbet et halvt år levde jeg fortsatt ikke som noen konge på rommet jeg leide i utkanten av København, sier Emil. Han var praktikant ved ambassaden i København fra februar til august 2014. Alle pengene han tjente gikk med til å finansiere oppholdet.
Å være praktikant i Utenriksdepartementet (UD) kan fort bli en dyr affære. Som praktikant mottar du et stipend som er opp til seksti prosent av utenlandstillegget ved hver enkelt ambassade (se faktaboks). Flytur frem og tilbake må du dekke selv. Siden praktikantplassene ikke regnes som en del av studier, vil rentene på studielånet begynne å løpe. De fleste praktikanter vil derfor gå i underskudd.
Lånte penger
Daniel Edward Hosker Lindvåg måtte låne penger for å finansiere oppholdet sitt i Houston i Texas.
– Jeg jobbet og sparte opp penger i forkant, men måtte også låne penger av foreldrene mine, forteller Daniel. Han mener prisen på oppholdet kan være problematisk fordi det bidrar til å øke forskjellene mellom studenter fra rike, og mindre rike familier.
– Muligheten til å være praktikant burde være lik for all. Det bør ikke være avhengig av hva slags økonomiske ressurser du har tilgang på. Det er under UDs verdighet, mener Daniel.
Han er likevel opptatt av å få fram at han er fornøyd med oppholdet.
– Erfaringene fra oppholdet og kontaktnettverket jeg fikk i løpet av det halvåret er den direkte årsaken til den jobben jeg har nå, sier Daniel som i dag jobber i Eksport kreditt Norge.
Ikke lønn
Både Daniel og Emil mener de levde sparsomt. Daniel vet ikke hvordan beregningene for stipendet i Houston er gjort, men spør seg om lokale hensyn er tatt.
– Infrastrukturen i Houston er bygd opp rundt bil og det gjorde at jeg var avhengig av Uber hver eneste dag, utbroderer Daniel. Sånt tærer på økonomien og han måtte til slutt låne penger av foreldrene.
– Om du bor i et høykostnadsland er det så og si umulig å få pengene til å strekke til, bifaller Emil.
Tidligere praktikant i Hellas, Alexander Moufadil, mener at mange høykostnadsland også er de mest prestisjefulle. Han mener at det er uproblematisk å leve på stipendet, så lenge man velger de litt mindre populære stedene.
– Jeg var på ambassaden i Hellas våren 2015. Jeg bodde og levde helt greit på pengene jeg fikk, forteller Alexander. Han fortsetter:
– Er alle stasjonene for alle? Nei, dessverre ikke, sier Alexander. Han mener det er viktig at man er realistisk med hva man har råd til, og velge deretter.
Kjipe arbeidsoppgaver
Flere Universitas har snakket med har svært blandede erfaringer med arbeidsoppgavene sine, men ingen vil stå fram i frykt for å fremstå som noen som snakker negativt om tidligere arbeidsgivere.
Det er nemlig ingen krav til hva en kan forvente fra et opphold på en ambassade. Arbeidsoppgavene man får tildelt varierer fra sted til sted. Praktikanter forteller om halvår hvor mesteparten av tiden har gått til kaffekoking, å drifte ambassadens nettsider, eller å sitte i resepsjonen.
Emil, Daniel og Alexander skryter alle av det de fikk ut av sine opphold, den stive prisen til tross. Likevel kjenner de flere som ikke har lært like mye.
– Jeg har hørt om noen som har sittet som resepsjonist i et halvt år fordi ambassaden hadde for få ressurser, medgir Emil. Alexander tror det handler om personlighet og hvordan man kommer overens med sjefen.
– Det blir jo nødvendigvis litt personavhengig og hva ledelsen føler de kan legge på deg av arbeidsoppgaver, mener Alexander som var i Athen.
Han tror spennende og lærerike oppgaver kommer til de som viser seg dugelige.
Les mer: LO mener ubetalte praktikantjobber er det nærmeste vi kommer til slavearbeid
Ingen sympati
Utenriksdepartementet på sin side, avfeier kritikken. Og Frode Overland Andersen, kommunikasjonssjef i UD, har ikke sympati med Emil og Daniel.
– Stipendet er ikke å anse som lønn. Det er ikke ment å dekke alle utgifter en praktikant har, sier Andersen. På spørsmål om praktikantordningen kun er for studenter med penger sier han bestemt nei.
– Det er ikke meningen at man skal gå i pluss. Et praktikantopphold må nesten sees som en investering i fremtiden, mener Andersen.
Han vil ikke kommentere eksemplene Universitas kommer med, men forteller at i UDs retningslinjer står det at praktikanten skal få varierte arbeidsoppgaver.
– Det er opp til hver enkelt ambassade å bestemme innholdet i praktikantstillingen, sier Andersen. Han har ikke har tro på styrende retningslinjer eller minimumskrav til læringsutbytte fra sentralt hold.
– Om praktikanten er misfornøyd med ensidige arbeidsoppgaver så må han eller hun ta ansvar og ta det opp med sjefen, så kan de finne en løsningen sammen, maner Andersen. Han sier de nesten bare får positive tilbakemeldinger på ordningen.
– Vi tror det meste kan løses med dialog, sier Andersen.
