Brand deg selv!

«Jeg vil gjerne meddele at jeg har startet i ny jobb som ... hos ...👩💻 For et eventyr dette blir!»

«Her er et lite innblikk i hva jeg holder på med om dagen! Spennende og variert arbeidshverdag hos ...💥🚀🚀»

«Fjorten fantastiske år hvor ikke bare karrieren har utviklet seg, men hvor livet har skjedd samtidig. Et jobbhjem med kollegaer jeg regner som familie. Det har vært oppturer og nedturer, men for en gjeng jeg har delt dette med🙌❤️»

Enten du anser personlig utvikling i jobbsammenheng som særs viktig eller ser på klatring i karrierestigen som synonymt med identitetsbygging – det er godt gjort å ikke kjenne et kaldt gufs i nakken av slike innlegg. Sensorisk opplevelse eller ei, denne digitale CV-en, Facebook forkledd i forretningsdress, har blitt den brukervennlige normen for unge som søker innpass i en stadig mer påtrengende sfære i livet, nemlig arbeidslivet. Om vi har nådd punktet der profilering, eller «branding» av en selv, overskygger reell kompetanse er usikkert. Men utviklingen er heller ikke betryggende. I 2024 kunne man følge trender som corporate-core, office siren og annen estetisering av jobb som hyllet en ellers kjedelig kontormus-stil. Å være busy er som kjent hot. Ved å copy-paste noen visuelle uttrykk og formater ser du både selvsikker og suksessrik ut i et forsøk på å gjøre lønnsarbeid til noe opphøyd.

Linkedin er stedet hvor alle har dedikasjon, men hva naboen egentlig jobber med forblir uvisst. Funksjonen minner om andre sosiale medier, inkludert en feed, statusoppdateringer og chattefunksjon. Og som alle andre sosiale medier opererer Linkedin med «gamification»-strategier. Når noe er et spill, eller i det minste har noen spillaktige kvaliteter ved seg (You’ve made it! Your profile is 46x more likely to be found in recruiter searches!) er det muligens lettere å være noen man ikke er. Med arbeidslivet som en stadig viktigere identitetsmarkør kan man lure på hvor seriøst studenter tar et slags spill også kalt “ditt profesjonelle nettverk”. 

Anbefalt på det sterkeste

Selma Lang-Ree (23) oppdaget LinkedIn i sitt andre år på bachelorstudiet i medier og kommunikasjon ved UiO idet noen eldre studievenner begynte å poste på plattformen.

– Jeg synes det var jævlig snålt. Å tenke på arbeidslivet, generelt voksenlivet, var ikke noe jeg hadde behov for da.

Det tok likevel ikke lang tid før hun selv opprettet en konto. I et emne med formål om å forberede studentene til arbeidslivet ble plattformen anbefalt på det sterkeste.

– Foreleseren snakket om hvordan Linkedin-profilen burde se ut, minnet oss på at språket der inne var annerledes og ga generelle tips, forklarer Lang-Ree.

I dag går hun master i Screen Cultures ved siden av jobb som sosiale medier-ansvarlig for Parkteateret, og er regelmessig inne på appen. Med scrolling i feeden og hyppige push-varslinger stimuleres mer enn bare nysgjerrigheten. 

– Jeg har gjort mye rart, og mye av det synes jeg er stas. Så det bunner i et ønske om å legge det ut et eller annet sted, understreker hun ved å se på plattformen som et slags alternativ til Instagram. 

For henne blir Linkedin en visuell tidslinje av milepæler og et sted hun skryter av både sine egne og andres bragder.

Viktigheten blir nevnt daglig

– Det er veldig mange som har fokus på å ha stort nettverk, spesielt når du jobber kreativt med kommunikasjon eller markedsføring. Viktigheten av Linkedin blir derfor nevnt daglig, påpeker Mathilde Espevalen (22). 

Med en fullført bachelor i Art direction fra Westerdals tar hun nå et årsstudium i Content Engineering ved Berghs i Stockholm. I en internasjonal klasse merker Espevalen de spisse albuene. Her kommer man ikke langt med en nonchalant ironisering av plattformen. Medstudenter rekker opp hånden for å spørre gjesteforelesere om å knytte kontakt. Venninnen hun tok et par øl med i går er ugjenkjennelig i språket, med et påklistret stramt smil i et Linkedin-innlegg dagen etter. 

– Her er det litt mer «amerikansk», erfarer Espevalen.

–Og hva synes du om den gjennomsiktigheten?

– Egentlig litt digg. Det som kan være slitsomt med det norske miljøet er at alle liksom skal være så laidback. Nå slipper man en form for «skjult konkurranse». 

Skjorte og blazer

Jakob Ludvig Rief Magnussen, tidligere informatikk-student, nå i fast jobb som IT-medarbeider i et advokatfirma, gir et lite innblikk i hvordan han landet sin nåværende stilling.

– Hvis du kommer i t-skjorte for en jobb i et selskap som dette så mangler du litt bakkekontakt. Jeg var den eneste de søkte med teknisk bakgrunn som stilte opp i skjorte og blazer, forklarer han.

I et møterom med utsikt over byen forteller Magnussen om sitt forhold til plattformen, som kan oppsummeres slik: For å være med på leken blir man nødt til å anerkjenne at det egentlig er litt tull.

– Det er jo et veldig unaturlig skrytete sted, men så blir man med på det for det profesjonelle. Det som publiseres er som regel veldig kunstig, påpeker han.

Men lek kan fort bli til alvor. Magnussen er klar over hvilken posisjon Linkedin har i IT-bransjen. En form for opprettholdelse er derfor prioritert. Selv er han inne på appen en gang i uka for å legge igjen noen klappe-emojier og generelt spre litt profesjonelle vibber ut til nettverket. 

Reelle jobbmuligheter?

Presset for å holde seg aktiv opplever ikke Magnussen som stort i fast jobb, men han er ikke fremmed for at de profesjonelle forbindelsene kan gi fordeler en gang i fremtiden.

– Jo mer tid du bruker på Linkedin, jo større sannsynlighet er det for at du får en fet jobb. Jeg vil jo anta det, sier han.

Så langt i karrieren har Linkedin uteblitt fra ansettelsesprosesser til de Universitas har snakket med. Men inntrykket av en potensiell fremtidig gevinst er som kjent til stede. Og det er kanskje slike halvveisløfter som gjør at man blir værende (undertegnende er intet bedre). 

Mathilde Espevalen har riktignok studievenner som har fått mindre oppdrag via kanalen. Som hun selv nevner er dette gjerne de aller mest aktive. For hennes egen del forblir plattformen fortsatt såpass formell at den kun benyttes via pc. Det ene besøket i uka beskrives som en jobbøkt hun helst vil få unnagjort så raskt som mulig.

– Å gå inn der er som den ene beinøkten i uka jeg gruer meg til, forklarer hun lattermildt.

Selv om den forventende profileringsbiten ikke er spesielt tiltalende for Espevalen, er plattformen likevel sentral ettersom “det er der ting skjer” i hennes tilsiktende bransje. 

–Jeg hadde følt at jeg gikk glipp av mye om jeg ikke var der. 

På vei!

En som tviler mer på fremtidig jobbmulighet via Linkedin er Lang-Ree fra kultur- og kommunikasjonsbransjen. Som hun selv påpeker er det heller sjeldent mindre kulturinstitusjoner har opprettet konto. Hun er en av dem som synes det er noe gøy ved å brande seg selv. I tillegg tilbyr plattformen for henne en form for trygghet. 

– Linkedin kan være betryggende når du er tidlig i 20-årene, sitter på Blindern hver dag og snart er ferdig med en bachelor. Å ha LinkedIn minnet meg på at det er masse mer som skal skje og har skjedd som jeg kan legge inn på plattformen, forklarer hun. 

Også Espevalen kan kjenne seg igjen i denne tendensen.

– Når jeg går inn på Linkedin føles det jo ut som jeg har gjort noe riktig, forklarer hun.

Et behov for følelsen av kontroll i et kaotisk jobblandskap. Å spille etter reglene mener hun kan gi en fornemmelse av å være på vei et sted. 

Aktiv Linkedin-profil = mer drive

Enn så lenge er det uklart hvem som sitter på den andre siden av bordet og plukker ut de beste profilene. Linkedin-veteranen Tommy Torjesen har benyttet plattformen til å ansette rundt 40 unge jobbsøkere til sin tidligere startup-bedrift. Primært folk med utdanning innen kommunikasjon, markedsføring eller IT med 1-3 års arbeidserfaring. 

– Hvis vi ikke rekrutterte noen vi kjente fra før, foregikk alt av ansettelser via Linkedin i en eller annen form, sier han.

En ansettelsesprosess kan foregå på flere måter, men har som regel utgangspunkt i «utlys stilling»-funksjonen til plattformen. 

– Interesserte kandidater søker på stillingen direkte via funksjonen, men å kun søke med Linkedin-profil blir for tynt. Det er bare de som legger til CV og en tilpasset søknad som potensielt kommer videre, forklarer han. 

Torjesen har bedømt utallige profiler, og fremhever fordelen av å legge ut innlegg i det man for eksempel har deltatt på et event, fått noe publisert eller tatt del i noen form for case-konkurranse. Å kunne fremme erfaring utenom tradisjonell utdanning, slik mange på Linkedin higer etter, mener han viser til et ekstra drive i møte med arbeidslivet. 

– Linkedin preges av en massekommunikasjon og støy. Når noen først skriver noe ordentlig, altså ikke generisk og chaptgpt-aktig, skiller det seg positivt ut.

Ansettelser har også hatt sine utgangspunkt i innlegg hvor noen meddeler at de nå ser etter jobb eller et positivt inntrykk av en profil til en nylig bekjent. Da er det ikke umulig at en melding fra Torjesen tikker inn og veien til et fysisk møte blir kort. 

– Linkedin er det som får i gang praten, avslutter han. 

– Folk smører jo på

Å finne sannheten om folk, eller forbindelser, i et slikt landskap kan fort bli kaotisk. Desto mer betent blir det kanskje av vissheten om at arbeidsgivere, som Torjesen, bruker Linkedin aktivt til å ansette.

– Det er utdanningen deres, men folk smører jo på. Både med utdanning, sertifiseringer og ulike kurs. Jeg vet ikke hvordan lovverket er, men om jeg putter inn at jeg har en doktorgrad fra Harvard, er vel det ulovlig?, undrer IT-medarbeideren Jakob Magnussen. En ting er i hvert fall klinkende klart:

– Sosiale medier og digitaliseringen av alt har jo totalt endret hvordan all dynamikk i arbeidslivet er. 

Selma Lang-Ree fremmer i særs det profesjonelle språket. Hun nevner for eksempel hvor normalt det er å gjennomgående skrive på engelsk, selv om vedkommende skrev bachelor på norsk og jobber på en norsk arbeidsplass.

– Det er helt andre mennesker enn de jeg kjenner fra skolebenken. Det var gjerne de mest umotiverte folkene på studie som skrev ukentlige avsnittpå Linkedin, påpeker Lang-Ree.

Selv skiller hun seg ut ved å skrive mer «menneskelig» og ha forsidebilde fra en ferietur til Hellas fremfor en bedriftslogo. Ettersom hun selv ikke satser på å få ny jobb via Linkedin faller Universitas til ro med at dette ikke er skalkeskjul for en kynisk strategi. 

Snakker for seg selv

Om Linkedin er en livbøye for unge i arbeidslivet kan diskuteres og påvirkes utvilsomt av valg av bransje. I samtale med Torjesen fremstår det å ha Linkedin ikke som noe annet enn praktisk og smart. Her blir likesom alle viktige, eller alle ser i hvert fall viktige ut. Og hvis alle smører litt ekstra på, hvorfor skal ikke du gjøre det? Hva er det verste som kan skje: at du kanskje får en jobb og på veien mister deg selv i kunstige normative rammer? 

– Før var det litt mer «O store leder, jeg gjør hva enn du sier». Unge i dag vet kanskje mer om hva de er verdt og hvordan de kan fremme seg selv, påpeker Jakob Magnussen. 

Det profesjonelle livets ballast hos unge ambisiøse fremstår i hvert fall ikke noe mindre sentralt av å scrolle på LinkedIn i noen minutter hver dag. Mathilde Espevalen synes det er skremmende hvilken plass plattformen har fått i arbeidslivet. 

– Jeg skulle ønske faktiske handlinger og presentasjoner jobbsammenheng snakket litt mer for seg selv, avslutter hun.