Vi utdanner for arbeidslivet

Anders Gravir Imenes har en kommentar 20. januar der han i fargerik flertydighet beklager akademias manglende relevans for næringslivet, at akademikere flest liker seg best i tårnet sitt, at vi er etterlyst i samfunnsdebatten, at vi blir bedømt etter antall publikasjoner og at mastergraden ikke har relevante forskningskomponenter og kun er trening for PhD-utdanningen. Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) er verstinger når det gjelder å ikke gjøre seg relevant for resten av samfunnet. Dette er viktige spørsmål, de fleste riktignok godt skjult bak grafittien, men la meg likevel kommentere ett: master- og bachelorgradene er ikke relevante for næringslivet.

Kandidatundersøkelsen 2008 viste at våre kandidater fikk rask jobb, og stort sett relevante jobber som de var tilfredse med. Den viste også at det var ting vi burde forbedre, og som vi arbeider med innenfor de ressursrammene vi har. Men en dårlig forberedelse til et aktivt yrkesliv – det var ikke tilbakemeldingen.

Vårt mål er å videreutvikle en slitesterk utdanning i samspill med arbeidslivet og med utdanningsinstitusjoner som tilbyr mer yrkesrettede kortutdanninger. Vi skal bygge på det som er universitetenes styrke, nemlig å gi sine kandidater en analytisk kompetanse som setter dem i stand til å stille fruktbare spørsmål og utvikle matnyttige svar for sine arbeidsgivere. En kompetanse som er et godt utgangspunkt for en langvarig yrkeskarriere og inn i et samfunn vi ennå ikke kjenner. Det vil være misbruk av den tillit samfunnet viser oss dersom vi primært skulle utdanne for solnedgangsindustrier, eller for «her-og-nå»-yrkene.

SV har en rimelig bred kontaktflate med arbeidslivet. Vi har et mangfoldig tilbud til våre studenter gjennom Vitenskapsbutikken, Karriereuka, ulike seminarer vi organiserer i samarbeid med arbeidslivet, og våre ennå unge alumniorganisasjoner. Vi samarbeider med andre fakulteter om en arbeidsgiverundersøkelse (2006 og 2010) for å sjekke vurderinger av våre kandidater. Økonomisk institutt har et arbeidslivspanel for sine programmer, og dette diskuteres også for andre enheter. Vi kan så klart gjøre mer, men viktigst er at vi systematisk benytter den input vi får gjennom slike kontaktpunkter, til å forbedre våre studieprogrammer.