Når frihet blir en fristende unnskyldning

«Unge i dag er ikke opptatt av faste arbeidsplasser i den grad vi tenker faste arbeidsplasser. De vil ha frilansdelen og friheten», sa leder for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth på den årlige Agderkonferansen i forrige uke. Hun mener det bare vil bli flere frilansere i fremtiden og at utviklingen er et gode for dagens unge. Det er en skremmende tanke. Dersom hun har rett vil dagens studenter gå en svært mørk arbeidsfremtid i møte.

Frilanslivet kan kanskje virke forlokkende. Du vil ha frihet til å gjøre det du vil, du styrer tiden din selv og du vil tydeligvis ikke være den eneste. Ettersom flere søker seg, eller tvinges frilanstilværelsen, vil markedet dessuten tilby flere oppdrag og inntekten kan bli stabil. Frilansing kan derfor virke som en god investering både ved siden av studier.

Likevel har frilanstilværelsen sine soleklare baksider, noe Traaseth fullstendig ignorerer.

Pensjon må du spare opp til selv, feriepengene kan du se langt etter og dersom du blir syk har du ingen krav på sykepenger. Uansett hvor dedikert du er til arbeidet ditt, må du alltid trekke i trådene selv. Blir du skadet, er det ingen som kommer for å hjelpe deg.

Les også: [Nedbetaler lånet med Airbnb](1)

Ifølge Traaseth ønsker dagens unge midlertidig arbeid og delingsøkonomi. Det er modig påstand. Rett nok kan en midlertidig ansettelse kan være en løsning for dem som ønsker å komme seg raskt inn i arbeidslivet etter studietiden. I journalistyrket er det flere som må ty til denne ordningen, siden fast ansettelse nesten ikke er mulig å oppnå. Men dette er en marerittilstand, ikke noen utopi. Midlertidig arbeid gjør at arbeidstakere står i en uendelig mye svakere posisjon overfor arbeidsgiver.

Anders Horn i LO mener arbeidsgiverne ønsker flere midlertidige ansatte fordi det skal bli lettere å få arbeidstakerne inn, for så å kaste dem ut. På den måten kan de spare penger. Et argument for midlertidige ansettelser er at det får flere raskt ut i arbeid. Men flere av OECDs rapporter viser at en slik ordning ikke resulterer i flere jobber. Midlertidig ansettelse er ikke en langsiktig løsning på noe. Det er aller minst en felle som vi som studerer i dag bør la oss lokke frivillig inn i.

Delingsøkonomien utvikles i takt med den digitale revolusjonen. Det er en gullgruve for nyutdannede studenter som ønsker å få foten ut i et fleksibelt arbeidsliv. Men hvor gode er arbeidsvilkårene til de rosakledde mennene og kvinnene som sykler i matleveringstjenesten Foodora? Horn i LO kan ikke svare på det. Men det han derimot vet, er at delingsøkonomien bærer med seg lønns- og arbeidsvilkår som ikke alltid er på stell.

Anita Krohn-Traaseth snakker om en utvikling som vil gi fremtidige arbeidstakere frihet og fleksibilitet i sitt arbeid. Men konsekvensene av en slik utvikling er mer usikker. For dem som allerede har en trygg personøkonomi kan frilansarbeid kanskje fungere som en etterlengtet frihet i et samfunn med forutsigbare, men kvelende arbeidsrammer. Men for ferske arbeidstagere som sårt trenger penger for å nedbetale studielånet, kan det være nettopp det som trengs.