Alle vil vise verden

Hva er det Angela Merkel, Erling Braut Haaland og Tom Cruise har til felles? Suksessfulle karrierer, ja. Men alle tre har også valgt å vie mesteparten av døgnets timer til arbeid. Og de er slett ikke alene. Heller ikke Jeff Bezos virker til å skulle trekke seg ut av Amazon med det første. Hvorfor kan han ikke bare si seg fornøyd, og nyte tilværelsen som verdens tredje rikeste menneske? Er det kanskje drømmen om å være best som driver ham til å jobbe videre: Å endelig dytte Elon Musk ned fra toppen av pallen? Da må han begynne legge inn en del flere timer på kontoret, for Musk selv hevder å arbeide over 120 timer i uka. Taylor Swift har heller ikke ligget på latsiden. Den 35-årige artisten har allerede rukket å utgi 24 album om den umulige kjærligheten. Men å revurdere pendlingen med jetfly fra turné i Japan til Super-Bowl kamp med kjæresten Travis Kelce, har tilsynelatende ikke blitt nevnt som et alternativ. «Jet lag is a choice», tross alt. 

Med en formue på gode 8,5 milliarder, har hedgefondforvalter Nicolai Tangen selv hatt nok av tid og muligheter til å trekke seg tilbake fra arbeidslivet. Men i stedet søkte han seg til enda en jobb. Og trass spetakkel både før og etter ansettelsen av stillingen som oljefondssjef, stod Tangen stormen ut. Hva kan motivasjonen være til en mann som tilsynelatende har alt?

– Den beste drivkraften man kan ha er jo litt mindreverdighetskomplekser! Det er liksom litt flaut å si for mange, men jeg synes ikke det er noe flaut i det hele tatt, sier Nicolai Tangen og lener seg engasjert frem i kontorstolen inne på Oljefondets hovedkontor. 

Den beste drivkraften man kan ha er jo litt mindreverdighetskomplekser!

Det er liksom litt flaut å si for mange, men jeg synes ikke det er noe flaut i det hele tatt.

Det sier Nicolai Tangen og lener seg engasjert frem i kontorstolen inne på Oljefondets hovedkontor.

Han mener det er en grunnleggende drivkraft vi som samfunn burde snakke mye mer om. Tangen tenker seg om. Titter ut gjennom vinduet før han fortsetter:

– Vi har jo alle ting vi vil vise, situasjoner hvor vi ikke har blitt sett. Det er det som er motivasjonen for veldig mange dyktige mennesker. Noen av de aller flinkeste jeg kjenner er drevet av mangelen på bekreftelse fra mor og far. 

Selv er Tangen født og oppvokst i Kristiansand og har alltid følt at folk fra Oslo var flinkere enn ham. 

– Så det har jo jeg tenkt å motbevise. Og det har jeg jo holdt på med ganske lenge nå, sier han og ler.

Et mål for suksess

Med utdannelse fra Forsvarets russiskkurs, Wharton School of Finance, mastergrad i både kunsthistorie og organisasjonspsykologi, titulert hedgefondforvalter, podkastvert, kunstsamler og filantrop, vil nok de fleste Oslo-beboere medgi at han har lyktes ganske greit med det. Tangen var til og med klar for enda en runde på skolebenken da det ringte fra Norges Bank. Etter politisk dragkamp om utnevnelsen, en kontroversiell uttalelse om at arveavgiften burde være 100% og en omstridt kunstsilo i Kristiansand, kunne han i 2020 endelig lene seg velfortjent tilbake på kontoret som daglig leder for Norges Bank Investment Management. 

– Som ung forbinder man jo suksess med penger. Men det forandrer seg etter hvert som man blir eldre. Og spesielt hvis du da har tjent penger, så skjønner du at det ikke er sånn man måler suksess. 

– Også er det jo forskjell på personlig og profesjonell suksess. Profesjonelt måler man det med hva man har skapt, hvilke forandringer man har fått til. Mens personlig suksess tenker jeg måles i at man har gode forhold til venner og familie, og at man holder på med noe som er meningsfylt. 

Selv kommer Tangen aldri til å jobbe mer for å tjene penger til seg selv. Han ønsker heller å bruke livet på å gjøre noe bra for offentligheten og landet. 

Så noe pause fra arbeidslivet blir det nok ikke med det første:

Jeg elsker å jobbe. Jeg jobber hele tiden. Jeg har alltid gjort det, helt siden jeg var ung. Det er så mye spennende å lære.

Men Tangen vil ikke definere jobb som en tidssluker av den grunn. Det er arbeidet alt for interessant til. Som oljefondssjef får han nemlig mulighet til å kombinere de to tingene han brenner aller mest for: organisasjonsutvikling og kapitalforvaltning. 

– Det høres jo ikke ut som det blir tid til mye annet?

– Jo, jeg har god tid, svarer Tangen kontant. 

– Men jeg logger jo aldri av, fortsetter han. 

– Det er derfor det viktig å jobbe med noe du liker. Kaller du jobben din for en jobb, da er du på feil sted. Om du for eksempel skulle bli lege, men ikke gidder å operere folk etter klokken fire, da er du ikke noe god lege altså.

Men at jobben fungerer som en utvidet familie, er Tangen sterkt uenig i: 

– Jobb er som å bygge et sportslag, og du må jo bry seg om lagmedlemmene dine. Mens med familie må du ha uforbeholden kjærlighet - uansett hva barna dine finner på, forklarer han.

– I jobbsammenheng er det jo grenser for hva man skal finne seg i. 

– Har lange arbeidsdager aldri gått på bekostning av relasjoner?

– Nei, jeg har vært heldig og hatt en tolerant kone, svarer Tangen og smiler. 

Å investere i motgang

Å investere handler om å ta risikoer. Å tørre å sitte stille i båten mens dresskledde kvinner og menn river seg i håret rundt deg. Så hvordan takler noen som er vant til å leve på bølgen av suksess at livet plutselig røsker litt i deg?

– Motgang er kanskje noe av det jeg er best på. Først hadde jeg jo litt motgang med det kunstsilo-prosjektet i Kristiansand, og så var det jo litt da jeg søkte på den jobben her også. Og så er det selvfølgelig mye motgang hvis du skal investere. Det ligger jo litt i jobben - halvparten av tiden er du i ikke noe happy place.

Det ligger jo litt i jobben – halvparten av tiden er du i ikke noe happy place.

– Men du fortsetter likevel? 

– Det er jo veldig gøy når det går bra da, svarer Tangen og smiler skjevt.

– Slipper prestasjonspresset noen gang taket? 

– Presentasjonspress føler jeg ikke så mye på. Men det er viktig å ha down-time.

Og når Tangen skal koble av, er det skogstien eller skiløypa som gjelder. 

– Men hvis du også gjør det til en prestasjonsgreie, så hadde du jo forsøkt å løpe forbi alle sammen der også, sier Tangen og ler. 

– Det er jo mange i finans som er med på Birken. Det gjør ikke jeg. Jeg holder meg til fire km/t, jeg. Så får de andre bare pese forbi.

En tid for alt

Men det har også hendt at Tangen har tatt en lenger pauser enn en og annen tur i skogen. Etter til sammen 10 år i hedgefondselskap og meglerhus, følte han seg klar for å lære noe nytt og tok et avbrekk fra finansverden. Tre år senere hadde han både en master i kunsthistorie og et kokkekurs på Le Cordon Bleu – en av verdens mest anerkjente kokkeskoler. 

– Er det noe alle studenter burde investere i, så er det et én måneders matlagingskurs. Det har du glede av hver kveld, hver helg og weekend, forklarer Tangen. 

– Jeg tror det er et av de nyttigste studiene man kan gjøre. Det blir så mye hygge. 

– Har vi tid til det da?

Et smil bryter frem på den andre siden av bordet. Tangen rister på hodet. 

– Livet er langt. Du har mye bedre tid enn du tror.

Men Tangen mener mye har forandret seg siden han studerte. Han tror at livet som ung i dag er mye krevende enn på hans tid.

– Da jeg yngre måtte vi jo bare vise oss frem innimellom, når vi var på fest eller skole. Nå er det hele tiden. Du skal alltid være på, alltid være vellykket. Det er sånn du brenner ut; Å forsøke å være en annen enn den du er. Det finnes mange toppledere som gjør det, men det gjelder jo for alle mennesker. Du blir veldig sliten av det.

– Har du noen gang forsøkt å være en annen?

­– Jeg har forsøkt være meg selv hele tiden – Så må folk like det eller ikke like det. 

– Så ingen mindreverdighetskomplekser fra heimen på deg? 

– Jeg, jo! Jo, absolutt, hallo! Det er det jeg forsøker å si. Alle har jo det. Vi vil jo alle vise verden.