Unge stemples med lav arbeidsmoral: – Det er lov å feile

– Jeg tror jeg er her hver eneste dag. Sjefen oppfordrer meg til å få litt avstand fra jobb, ler Sofie Hald-Hesstvedt.

Hun er 20 år og har jobbet på bakeriet Mjøl på Sagene siden det åpnet høsten 2023. Når Universitas er innom er hun faktisk på jobb, og går til og fra for å betjene hilsende stamkunder.

I hvert fall frem til en kollega dukker opp, som ikke er på vaktlista og egentlig bare skal skaffe seg lunsj før forelesning, men som tar over kassen så Hald-Hesstvedt kan fortsette å strikke på en topp og snakke med Universitas.

At de kommer innom når de har fri og hjelper til om det trengs, er vanlig kultur på bakeriet, forteller de ansatte.

– Vi er flinke til å hjelpe hverandre. Det er litt for å være hyggelig mot de andre ansatte, og litt på grunn av hvordan det fremstår for de kundene som står i kø, sier Hald-Hesstvedt.

– Det er en allmenn ting vi gjør her, men det er kanskje ikke så vanlig.

«Generasjon orker ikke»

Etter at en fersk NHO-undersøkelse kartla bedriftslederes syn på generasjon z, har debatten gått i riksmediene, og også unge selv har sagt seg enige med funnene i undersøkelsen. 

Den viste at to av tre bedriftsledere synes generasjon Z er vanskeligere å lede enn eldre generasjoner. Nesten halvparten mener generasjonen har lavere arbeidsmoral og motivasjon.

Bakerileder på Mjøl, Jan Henrik Kongstein, trives derimot godt med å lede sine unge kollegaer.

– De som jobber her er så unike og flinke folk, som helt ærlig har tatt meg litt på senga med hvor flinke de er. Jeg hører jo historier om at det ikke er helt sånn andre steder.

Også Sofie Hald-Hesstvedt mener hun skiller seg fra andre i generasjon z. Hun har inntrykk av at mange unge preges av mye tid på sosiale medier og at samfunnet har blitt mer individualisert.

– Folk bryr seg mest om seg selv, det føles det i hvert fall ut som.

– Lov å feile

Universitas har ringt 15 forskere og professorer, men ingen har villet hjelpe oss med å definere hva arbeidsmoral egentlig er. 

Vi må derfor nøye oss med en arbeidsmarkedsundersøkelse utført av respons analyse i 2012, der god arbeidsmoral ble definert som «det å komme tidsnok, overholde frister og ha lavt fravær.»

I denne undersøkelsen mente forøvrig 41 prosent av ledere at datidens unge, millenniumsgenerasjonen, hadde lav arbeidsmoral. 

Hald-Hesstvedt tror hun har med sin egen arbeidsmoral fra foreldrene sine, og at det er noe det kan være vanskelig å endre.

– Det kommer litt fra tidlig av og fra hva slags holdninger man har vært utsatt for.

Kongstein mener likevel hans lederstil har vært viktig for det gode arbeidsmiljøet på Mjøl. 

– Jeg pusher veldig på at det er lov å feile, det er ikke noe stress 99 prosent av tiden. Om noen steker noen boller feil, så blir det bare mer boller til de ansatte. 

– Begge parters ansvar

Petter Hov Jacobsen, arbeidsutvalgsmedlem i Høyres studenter og jusstudent, skrev nylig et innlegg i sykefraværsdebatten i Aftenposten. Han mener dagens egenmeldingsordning kan medføre unnasluntring og latskap, og sier til Universitas at han tror ungdommen er en viktig del av dette.

– Jeg mener først og fremst unge er ambisiøse og har store mål. Så er også dagens unge mye på skjerm, og jeg er redd det bidrar til dårligere konsentrasjon og at man ikke har den samme arbeidsviljen man har hatt tidligere.

Om tallene fra NHO, har Jacobsen delte meninger.

– Det har historisk vært sånn at bedriftseiere sier de nye er vanskelige å lede, sier han. Samtidig ser han noen konkrete utfordringer med sin egen generasjon.

– Vi har hatt en helt annen oppvekst enn arbeidsgiverne har og en helt annen ramme for hvordan vi har bygget opp livet vårt på.

Han etterlyser både at unge kommer på jobb når de kan, men også tilrettelegging fra arbeidsgiveren sin side.

– Jeg tror det er helt reelt at mange ser på oss som vanskelige å lede, men å endre det er et ansvar for begge parter.

Venn med sjefen

Bakerilederen på Mjøl har fulgt debatten om sykefravær som også har vært het i det siste, og forteller at sykefravær er noe bakeriet har veldig lite av. Det vitner om at de ansatte vil være på jobb, mener han. 

Kongstein forteller at han så godt han kan tilrettelegger for at folk skal få fri når de trenger det. 

– Jeg har veldig respekt for at folk går på skole, har andre jobber, andre ting å drive med. Det er ikke en rakettforskerstilling liksom, så da tenker jeg at jeg kan strekke meg så langt det lar seg gjøre.

At han strekker seg lenger enn det han tror er vanlig for en sjef, mener han gjenspeiles i arbeidsmiljøet.

– Vi har blitt mer en vennegjeng enn kollegaer på mange måter. Sofie har jeg på en måte blitt storebroren til.

Hald-Hesstvedt sier også hun heller ikke tenker helt på Kongstein som en sjef, og mer som en vanlig kollega.

Til andre ledere råder hun til å ikke møte generasjonen hennes ovenfra og ned.

– Da kan det gå litt i trass. Det er ganske typisk generasjon z at man er litt sta. Jeg kjenner på det samme hjemme, jeg kan godt ta ut av oppvaskmaskinen, men det øyeblikket jeg blir bedt om å gjøre det så har jeg ikke lyst.