Student: – Min største frykt er å måtte bo hos mamma og pappa

– Vi har håp om jobb etter studiene, ellers ville vi ikke studert. Men det blir nok ikke lett.

Det sier den 22 år gamle litteraturstudenten Virginia Mellace. Universitas møter henne sammen med to studievenner på trappen til institutt for litteratur og filosofi på «La Sapienza» i Roma – Europas største universitet.

– Mange sier jo at vi ikke kommer til å få jobb når vi studerer dette, fortsetter hun. 

Trioen sitter og nyter sigaretter sammen etter en lang uke med studier. Regnet øser ned denne fredag ettermiddagen. Sammen med løvet som fyker over Piazzale della Minerva, kan en sommerens siste krampetrekning kjennes like fjern som karrieremulighetene til Italias ungdom.

For med en arbeidsledighet på nesten 22 prosent blant unge mellom 15 og 24, er Italia nemlig på tredjeplass på denne statistikken blant EU-land – kun bak Spania og Hellas. Det betyr at det er et sted mellom 1 og 1,4 millioner unge arbeidsløse i Italia.

I enkelte deler av Sør-Italia er raten på hele 40 prosent. Som arbeidsledige regnes de som er utenfor arbeid, studier eller annen opplæring.

Dystre konsekvenser

Statistikken bekymrer ikke bare de unge. Også forskere mener at virkningene kan komme ut av kontroll:

– Konsekvensene er mange og uante. Vi ser at folk venter lenger med å starte familie, og fødselsraten i Italia er rekordlav. Samtidig blir produktiviteten vår rammet. Vi blir rett og slett mindre konkurransedyktige som land.

Den tydelige advarselen kommer fra Valentina Melanciani. Hun er professor i anvendt økonomi og direktør for Institute for European Analysis and Policy ved Luiss universitet i Roma.

– Forbruket, investeringene og lønningene kommer til å gå ned. Flere kommer til å bli fattigere og ulikheten kommer til å vokse, sier Melanciani.

Hun mener dette særlig kommer til å ramme de stedene hvor fattigdom og ulikhet allerede er utbredt, som i Sør-Italia.

Flere statistikker bekrefter bekymringene hennes. De siste 15 til 20 årene har den absolutte fattigdommen i landet økt. Det samme har risikoen for å bli fattig.

Ulikheten i sysselsetting er ikke den eneste kløften mellom unge og gamle i Italia. Det er også få unge som har reell makt. Presidenten for Italias nasjonale ungdomsråd, Maria Cristina Pisani, uttalte tidligere i år at 80 prosent av den unge befolkningen mener det er for mange eldre folkevalgte.

Det virker som varsellampene allerede har begynt å blinke for enkelte unge italienere. I hvert fall hvis vi skal tro enda en statistikk:

Unge italienere emigrerer til utlandet som aldri før. I rekordåret 2020 flyttet hele 65.000 italienere mellom 18 og 39 ut av landet.

– Min største frykt

Tilbake på universitetstrappen har ikke den 22 år gamle litteraturstudenten Virginia Melace nødvendigvis planer om det.

– Jeg skal bli journalist, forteller hun og sier hun vil jobbe med politikk og sosiale forhold i landet. 

Venninnen Ludovica Castaldi har også klare jobbplaner.

– Først ville jeg bli lærer, og det er derfor jeg begynte på litteratur. Men nå er jeg sikker på at det ikke er noe for meg. Jeg er ikke så glad i skole-viben. Nå satser jeg på å bli filmskaper.

Selv om de alle har klare jobbplaner, er de ikke uten bekymringer for hva som kan vente i fremtiden hvis situasjonen skulle bli enda verre.

– Vi kan jo alltids bli lærere. Det er en trygg stilling, spesielt med vår utdanning og siden vi begynte på studier tidlig, sier Virginia.

«I bamboccioni»

Likevel er det én frykt som holder studentene våkne om nettene:

– Det er jo en stereotypi at italienere bor lenger hos foreldrene sine enn man gjør i andre land. Man burde kanskje ikke ta utgangspunkt i stereotypier, men...

– Det er en stereotypi fordi det er sant, avbryter Virginia og legger til: 

– Min største frykt er å måtte bo hos mamma og pappa.

Bamboccioni – store babyer – er et nedsettende uttrykk på italiensk som brukes om voksne som bor gratis hjemme hos foreldrene sine.

Professor Melaciani bekrefter at stereotypien har en viss sannhet i seg.

– Det er noen kulturelle faktorer som gjør at arbeidsledigheten er større hos italienere. Det er ikke hele bildet, men det er en del av bildet, forklarer hun og fortsetter:

– Det er typisk at man bor flere generasjoner sammen i Italia, men det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv. Husholdningene har lavere gjeld her enn andre steder, så man har et større rom til å ta vare på hverandre.

Et av problemene mener hun oppstår når arbeidsvilkårene blir dårligere med dette som bakteppe. Midlertidige kontrakter og lave lønninger kombinert med den italienske familiestrukturen, gjør det enklere for unge å la være å ta arbeid.

Kutter i goder

Å være arbeidsledig skal ikke lønne seg – i hvert fall ikke med nye tiltak fra den italienske re- gjeringen.

Statsminister Giorgia Meloni har det siste året nemlig kuttet i flere sosiale stønader, blant an- net støtte til arbeidsledige og til lavinntektsfamilier.

– Vil dette være et effektivt tiltak for å få flere i arbeid?

– Det tror jeg ikke. Det er en veldig optimistisk tilnærming til problemet. Jeg tror det er andre tiltak som vil være langt mer effektive. Arbeidsgivere må få større insentiver til å ansette folk, for eksempel statlig støtte til å gi kursing og utdanning i starten av jobbfasen, mener økonomiprofessoren.

Det andre hun mener kan bidra til å bøte på problemet er muligens et hardt slag for litteratur- og filosofistudentene:

– Det er et misforhold mellom den type arbeidskraft som trengs og det folk utdanner seg til. Det er mange arbeidsledige som har humanistisk utdanning. Politikerne må signalisere tydeligere hvilke utdanninger folk bør ta, avslutter hun.

Ser lyst på fremtiden

Mørket senker seg og regnet tiltar over universitetsplassen og de tre studentene. Fremtiden ser de likevel lyst på. De har også klare forventninger til Italias regjerende politikere:

– Unge må satses mer på. Man må legge mer merke til styrkene våre.

Det er journalistspiren Virginia som tar ordet mest, men de andre nikker tiltredende.

– Situasjonen i dag er at vi ikke blir gitt nok plass i samfunnet. Arbeidsgivere dømmer oss etter alderen vår.

– Hva gjør dere hvis dere ikke får jobb og ting ikke går etter planen?

For første gang er det stille mellom studentene en god stund.

– Jeg vet ikke. Jeg setter av penger hver måned om det skulle gå så langt. Men jeg skal ikke bli boende hos mamma og pappa i hvert fall, avslutter Virginia.