– Lett å bli usikker på hva man egentlig kan

Det kommer frem i kandidatundersøkelsens hovedrapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

– Først og fremst viser denne undersøkelsen tydelig at det lønner seg å ta en mastergrad. Selv om tallet på nyutdannede med mastergrad er mer enn dobla de siste ti årene, er det ikke tegn til at arbeidsmarkedet er mettet eller at de nyutdannede sliter mer enn før med å få jobb, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding. 

Vanskeligere enn forventet

I undersøkelsen svarer 37 prosent at overgangen til arbeidslivet har vært vanskeligere enn forventet. Til Khrono forteller forskningsleder for undersøkelsen Jannecke Wiers-Jensen at trenden har vært slik i flere år, og at det er overraskende at studentene ikke i større grad har tatt innover seg at det kan bli vrient å få seg jobb. 

Nytt for året er et spørsmål om de masterutdannede sine forventninger til sjanser i arbeidslivet. Her topper samfunnsvitere og humanister igjen listen. Forskerne fant at de som har opplevd overgangen som vanskeligst er kandidater innenfor realfag, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag.

Praksis hjelper

Universitas har snakket med tre masterstudenter på Universitetet i Oslo. Selv om de tror det lønner seg med master, forventer de ikke en knirkefri overgang til arbeidslivet.

Solveig Egeberg (27) tar en mastergrad i Museologi. Hun tror hennes studieretning er i en særstilling fordi de har mye praksis. Det trekker studenter. I år er det tatt inn fem ekstra.

– Vi blir godt informert om feltet vi skal jobbe i gjennom studiet fordi vi er på ekskursjoner og er i praksis, og det er nok det som trekker mange til dette studiet. Vi er litt i en særstilling, forteller hun.

Trenger tettere samarbeid

I regjeringens pressemelding skriver Hoel at utdanningene har en oppgave i å forberede studentene bedre på oppgaver i arbeidslivet. Han etterlyser bedre samarbeid mellom arbeidsgivere og universiteter og høyskoler. Samtidig påpeker han at vi er inne i en periode der det er mangel på arbeidskraft. Arbeidsgiverne må ta ansvar og være mer nysgjerrige og ivrige på ulike typer søkere, og rekruttere bredere.

– Jeg synes det er et godt samarbeid mellom arbeidslivet og universitet på masterstudiet, men det var ikke det på bachelorstudiet. Det hadde vært fint om man kunne knyttet den relasjonen tidligere, forteller Maja Kirkeby Brastad (22) på master i samfunnsøkonomi.

Sara Vågenes (29) studerer master i sosialantropologi, med innlevering rett rundt hjørnet. Hun synes ikke det har vært noe fokus på relasjonen mellom studentene og arbeidslivet.

– Jeg er nok litt i masterboblen, men jeg har ikke fått med meg at det er så mye samarbeid mellom feltet jeg studerer og universitetet, sier hun. 

Økt ledighet blant samfunnsvitere og humanister

Arbeidsledigheten blant nyutdannede samlet sett er lavere nå enn den var ved forrige undersøkelse i 2021. Av studieretningene som er inkludert er det natur- og realfag som opplever høyest arbeidsledighet på 13.3 prosent. Den er lavest for kandidater med mastergrad innen helse- og sosialfag, hvor den er på 3 prosent.

Arbeidsledigheten blant nyutdannede samfunnsvitere og humanister har begge økt fra 6,2 prosent i 2021, til 10,6 og 9,9 i 2023.

– Vi har gode prognoser, fordi vi har praksis og mange får jobb på praksisstedet sitt. Jeg kjenner likevel flere som har vært jobbsøkere lenge, eller som begynner på en ny master fordi de ikke får jobb og det er jo litt uheldig at man nesten overkvalifiserer seg med enda mer utdanning, sier Egeberg. 

– Mister selvtilliten

– Vi snakker en del om det på studiet, og da er det med en forståelse om at vi kommer til å være arbeidsledige lenge. Mange har en deltidsjobb de kan skalere opp for å ha noe å falle tilbake på, forteller Vågenes (29).

Hun har allerede vært i arbeid, men sluttet for å ta en mastergrad. Hun kjenner flere som sliter med å komme i relevant arbeid etter studiene.

– Man mister selvtilliten når det tar så lang tid å få seg jobb. Det er lett å bli usikker på hva man egentlig kan, fortsetter hun. 

– Mye man ikke har lært på studiet

Brastad (22) forteller at hun og medstudentene i samfunnsøkonomi snakker om hvordan det blir å søke jobb når den tid kommer, selv om de nettopp har begynt på mastergraden. Hun går samfunnsøkonomi, og for henne er internship en viktig del av studiet for å få jobb etterhvert.

– Jeg håper det blir lettere å få jobb gjennom internship. I tillegg får vi et innblikk i arbeidslivet som er spennende. Likevel virker det som at man gjør mye man ikke har lært på studiet, og at arbeidsoppgavene er litt annerledes enn det man tror, sier Brastad.

Av samfunnsviterne er det 33 prosent som oppgir at de opplever dårlig jobbmatch. Det vil si at de føler seg overkvalifisert til stillingen, eller at arbeidsoppgavene samsvarer “middels” eller “dårlig” med innholdet i utdanningen. 

Én av fire vil bytte jobb

– Jeg tror man bruker lite av det faglige, men kanskje det at man har lært å lære, og tenke kritisk som er viktig, fortsetter Brastad.

Nyutdannede fra samfunnsfag og historie er gruppen som er mest fornøyd med studiene, men er også mest overrasket over hvor vanskelig overgangen er. De opplever oftere sin første jobb som lite relevant for utdanningen sin. I denne gruppen ønsker én av fire å bytte jobb når muligheten byr seg.

– Undersøkelsen tyder på at studentene ikke er godt nok informerte og forberedt for arbeidsmarkedet. Jeg oppfordrer alle som studerer eller vil studere til å ta i bruk tjenestene våre på karriereveiledning.no og utdanning.no, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse til Khrono.