Må hoppe av studiet for skuespillerjobber

Den jevne Oslo-studenten har allerede slitt av seg tastefingerne i søket etter studierelevant erfaring. Ved enkelte av hovedstadens scenekunst-høyskoler, lyder en helt annen tone. Her går flere studenter glipp av relevant arbeidserfaring, til fordel for obligatorisk oppmøte på sine respektive høyskoler.

Tidligere i år kunne Munch-aktuelle Alfred Ekker Strande fortelle at fraværsgrense ved Teaterhøgskolen gjør det vanskelig for studenter å takke ja til større skuespillerjobber.

– Fraværsreglene er strenge, og selv med yrkesrelevant arbeid får man ikke alltid godkjent fravær, sa han til Universitas i begynnelsen av februar.

Hvis dette stemmer, hvordan ser situasjonen ut på hovedstadens scenekunst-høyskoler?

Universitas så seg nødt til å kartlegge hvordan studentene opplever fraværsordningen.

Studie versus erfaring

Martine Stenseth (19) går førsteåret på musikkteater ved Bårdar. Hun er innstilt på å få seg opp og fram i scenekunst-bransjen, og mener fagskolen er det perfekte springbrettet.

Tilstedeværelseskravet ved Bårdar, derimot, opplever hun som et hinder. Kravet innebærer at studenten plikter å ha 85% tilstedeværelse for å få vurdering i emne. Dette vil i praksis si en 15% fraværsgrense.

– Studiet er veldig interesse-drevet, det er jo privat, og innretta mot scenekunst. Det er ikke som om noen skulker, og det var jo på grunn av skulk man innførte fraværsgrense i videregående.

Stenseth forklarer videre at alt av fravær regnes under samme fraværsgrense, og at prosjekter ved siden av ikke blir regnet som godkjent.

– Hva veier tyngst av en fullført bachelorgrad og erfaring fra en oppsetning?

– Definitivt erfaring. De som ansetter ser jo på det du gjør på scenen, ikke på hvor du har gått på skole.

Stenseth mener at fraværsgrensen står i veien for det hun tenker er essensen av utdanningen, nemlig å klargjøres for landets scener.

– Alt av fravær teller under samme grense. Det er ikke noe forskjell på om det er et prosjekt, om du er syk eller andre ting. Her skulle jeg ønske det var mulig å kunne ha relevante prosjekter på siden av studiet, sier Stenseth.

Hun tror det ville vært bedre hvis man kunne få en form for godkjent fravær, så det stod svart på hvitt at man gjorde noe relevant mens man var borte fra studiet.

Hektisk avveining

Skal man tro Stenseth, er det en travel tilværelse på musikalskolen. Hun forteller om flere som har prosjekter på siden av studiene, og enkelte som i tillegg har en mer vanlig jobb - for pengenes skyld.

Travel forblir et nøkkelord i Universitas’ jakt etter skuespillerstudentene. Flere må avlyse intervjuer grunnet arbeidsmengdene på studiene.

Vi får til slutt kontakt med noen av studentene som nå går førsteåret på Teaterhøgskolen (Khio). Over en melding de har formulert sammen, sendt fra Eline Torsdatter Karijord (23), viser de til den kollektive intelligensen de opparbeider seg.

«Det er ingen av lærerne eller administrasjonen som sier hvilke jobber du kan/ikke kan ta, men vi har 20% fraværsgrense og det du gjør med de 20% er opp til deg selv».

Videre nevner studentene hvordan det er viktig for dem å møte opp, siden de bare er ti stykker i klassen, og hver og en av dem er viktige for høyskole-prosjektene.

«Vi går her i 3 år, og ønsker å prioritere dette løpet. Vi tenker egentlig ikke over hvilke eventuelle jobber vi kan eller ikke kan ta utenfor skolen».

På spørsmål om hva som veier tyngst av en fullført bachelorgrad og erfaring fra en oppsetning kan Karijord fortelle at det for henne er graden som er viktigst.

«Jeg har forståelse for at andre tenker annerledes, men der jeg er nå er akkurat der jeg ønsker å være, og drømmer egentlig ikke om en rolle i et prosjekt som går utover skolen», skriver hun.

Tilbake til fraværet. Det er nemlig ikke noen nasjonal regulering over hva som er greit av fravær og obligatorisk oppmøte i høyere utdanning. De forskjellige institusjonene har derav forskjellige regler.

Litt tvang

Jørn Mortensen er dekan på School of Arts, Design and Media, som tilbyr bachelor i skuespill, dansekunst og musikkteater.

Bachelor i skuespill var tidligere et program på Westerdals, men siden oppkjøpet av Westerdals i 2017, er alle kunst- og designprogrammene blitt del av porteføljen Høyskolen i Kristiania (HK).

Skuespillerstudiet på HK har en ordning som viker noe fra både Khio og Høyskolen NSKI.

– Vi opererer med 20 prosent fraværsgrense første år. Det er for å sørge for at alle er til stede, slik at vi kan bygge opp en god samarbeidskultur.

Videre kan Mortensen fortelle at det på andre og tredje år ikke er noe fraværsgrense. Kunst- og designfagene - og særlig kunstfagene - er i stor grad kollektive øvelser, så det faglige innholdet forutsetter likevel at studentene er tilstede.

– Det blir ikke noe «Romeo og Julie» hvis Romeo ikke er med, for å si det sånn. Vi satser derfor på at vi har bygget opp en kultur hvor man verdsetter å møte opp.

– Ensemblet må fungere

Selv om det kan virke som yrkeslivet som scenekunstner ikke vil vente på seg, understreker Stenseth likevel at utdanningen er verdifull. Bårdar lærer ikke bare bort selve scenekunsten, men òg kunsten om hvordan man kommer seg inn i bransjen, med fokus på blant annet audition, hvilket Stenseth beskriver som «et bitte lite nåløye»

– Så når tilbudene først kommer, så er det jo der vi burde satse for å få en karriere, sier Stenseth og stiller seg kritisk til det hun opplever er en for rigid fraværsordning ved Bårdar.

Avdelingsleder og kunstnerisk leder ved Bårdar Hilde Haugan forklarer at ordningen er til grunnet hvordan studiet er bygget opp.

«Studentene (og senere som profesjonelle utøvere) jobber sammen i ensembler og grupper», skriver hun i en e-post til Universitas.

Det hun kaller en tilstedeværelsesordning, og ikke en fraværsordning, krever at studentene møter opp på 85 prosent av undervisningen.

«På scenen har man ikke bare ansvar for egne ferdigheter, men også for at ensemblet som helhet skal fungere», skrive Haugan, som også peker på at tilstedeværelse og repetisjon er viktig for å gi studentene gode nok ferdigheter knyttet til blant annet bevegelse og stemme.

At studentene lærer seg å jobbe sammen, mener hun dessuten er viktig for fremtidige jobber på teatre og i kompanier.

– Ta rollen og fraværet

Også NSKI (tidligere Norsk skuespillerinstitutt) har en satt fraværsgrense. Det kan rektor Øyvind Frøyland fortelle. Han mener at det til tider kan oppleves som «en kabal, som ikke alltid går opp».

– Alle høyskoler operer med fravær, men hva fraværsgrensen er på varierer fra institusjon til institusjon. Hos oss er fraværsgrensen på 19,999 prosent alle tre årene, for alle studiene. For oss er det viktig å formidle til studentene at oppmøte er 50 prosent av jobben!

Og hva råder Frøyland en student til å gjøre dersom de får tilbud fra et større prosjekt?

– Ta den rollen! Og som følge, ta det fraværet.

Så enkelt er det likevel ikke. NSKI kan tilby permisjon fra studiet dersom et større prosjekt skulle melde seg, og i mindre tilfeller med samordning og tilpasning, kan Frøyland fortelle.

– Vi hadde en student her som fikk tilbud om en rolle fra en større serie, men rollen var såpass omfattende at det ikke gikk overens med studiene. I et sånt tilfelle var ikke permisjon tilstrekkelig.

Erfaringen trumfer

Det stilles også strenge krav til hva som regnes som relevant arbeidserfaring.

– Å løpe med kaffe er ikke sett på som relevant arbeidserfaring. Så vi satser på å følge opp, og eventuelt regne om noe av erfaringen studentene gjør seg på prosjektet til studietid. Dette vil si å samordne med noen av kursene, slik at det ikke regnes som fravær, forteller Frøyland.

Han deler synspunkt med Martine Stenseth når det gjelder viktigheten av yrkesrelevant erfaring, og at dette også er sentralt på NSKI. Men hva veier tyngst?

– Det er viktig for oss at studentene lærer hvor viktig det er å møte opp, samtidig som vi ønsker at studentene skal kunne ta de prosjektene som de får tilbudt. Vi prøver langt på vei å samkjøre med de relevante aktørene.

Og det er tydelig hva Martine Stenseth hadde gjort, hadde hun fått tilbud om en rolle i en større teaterproduksjon.

– Selvfølgelig hadde jeg tatt den. Og det er jo vanlig, slik jeg opplever det, at man begynner å få tilbud allerede andre året. Både oppsetningen Cats og Jul i Blåfjell hadde med seg studenter fra Bårdar, avslutter Stenseth.