Pappa er hjemme

Denne uken har vi fått se det vi kan kalle et legendarisk comeback i norsk politikk. Dette er andre boller enn Trond Giske som prøver å snike seg tilbake i de norske hjerter, med varierende suksess. Jens Stoltenberg er med et brak tilbake i regjering. Aviskommentatorer fra nord til sør hyller Støres grep og mener dette kan snu opp ned på alt. Ungdom på Tiktok lager «edits» av den tidligere NATO-generalsekretæren, med klipp av ham i kabinen på et jagerfly, i dialog med Obama og selvfølgelig vakre bilder fra hans yngre dager. Man får litt frysninger. 

Stoltenberg er helt unektelig en populær politiker. Man kan mene hva man vil om hans karriere, å være generalsekretær i Nato er sjelden ukontroversielt, men man kjenner ham uansett godt og man vet at han har gjort en god jobb tidligere, selv om man kanskje ikke er enig i hans virke. Dagens studenter har vokst opp med ham. I åtte år av våre korte liv var det han som var statsminister, og da Erna Solberg tok over i 2013 var det for mange barn sjokkerende at landet kunne ha en annen leder. Er Stoltenberg mannen Støre trengte for å vinne over den yngre generasjonen?

Siden skolevalget i 2023 har det blitt skrevet opp og ned om høyrebølgen blant unge. Videregåendeelever stemmer ikke ved valg, men mange av de som stemte ved forrige skolevalg, skal for første gang stemme ved årets stortingsvalg. Spørsmålet nå er regjeringsbrudd og Jens i regjering kan snu tidsånden. Fremskrittspartiet (Frp) gjør det godt på målinger. I flere av målingene har de vært landets største parti, og det virket som en selvfølge at vi til høsten ville få en borgerlig regjering, kanskje til og med Sylvi Listhaug som statsminister. Høyresiden var gode på Tiktok, så klart er det som styrer de unge… 

På de samme målingene som Frp gjør det bra på, går det dårligere med Høyre. Ved forrige valg fikk de 30 prosent av stemmene, nå får de «skarve» 20 prosent. Når Arbeiderpartiet har gjort det lignende på målingene, må partisekretærer og det som er ut i media og forsvare at partiet fremdeles har livets rett. Unge er mer konservative nå enn tidligere, men verden ser annerledes ut i dag enn den gjorde for bare et par måneder siden. Selv om ytterkantspartiene på begge sider av den politiske skalaen nyter godt av unges gunst, er det nok flere som vil få øynene opp for at styringspartier nære sentrum gir trygghet og stabilitet i en usikker verden. 

Det er kanskje ikke verdens heteste «take», men man skal ikke se bort ifra at vi unge synes det er litt trygt og deilig med «daddy» Jens i regjering. Så gjenstår det bare å se om vårt idealiserte bilde av en trygg og god lansfader går i oppløsnng når barndomshengivenheten møter virkeligheten. Det har skjedd med mange fedre før.