Kampen om protestvelgerne blir stygg

Høyresiden fanger nå opp gamle sosialdemokratiske velgere over hele Europa. Den mest populære analysen forteller at angsten for globaliseringen, herunder økt innvandring, driver velgervandringen. De fleste partiene svarer nå med strengere politikk og retorikk på feltet, og Arbeiderpartiet (Ap) følger etter. Dette innebærer en konflikt med de idealistiske tradisjonene i partiet, hvor prinsippet om solidaritet står høyt og innebærer et fullkomment vern av utsatte grupper, globalt, nasjonalt og regionalt. En av Støres uttalelser om “æreskultur” og “trangboddhet”i forbindelse med statsbudsjettet, viser at han er villig til å bryte med disse tradisjonene, for å vinne det sinte, engstelige “folkets” gunst. 

Et politisk bunnpunkt for Ap må ha vært før forrige stortingsvalg da de ikledde Jonas Gahr Støre en rød flanellskjorte som et ledd i en desperat kampanje for å gjenvinne arbeider-velgere som lakk til Senterpartiet (Sp). Med slike forsøk på å nå vanlige folk, viste kommunikasjonsavdelingen til Ap oppsiktsvekkende få kvaler med å leke med, for ikke å si utnytte, borgernes selvbilde. Den intrigefyllte gjengen skal nå vinne igjen velgerne som Fremskrittspartiet (Frp) har vunnet fra begge regjeringspartiene. Hvor prinsipielt søkende blir årets Arbeiderparti når de legger ut på velgerjakt?

Kun 10% av unge menn stemte på venstresiden i kommunevalget 2022. Innbyggerne i Nord-Norge og på Oslo Øst, altså mange av de tradisjonelle kjernevelgerne til partiet, forlater også skipet. Ap vil nå ha tilbake disse ved å være tough on crime Det er slutt på toleransen ovenfor mistilpassede innvandrermenn. Høyresiden har sakseierskap til kriminalitetshåndtering, og dette er høyt på dagsordenen.

Støre ga Vedum, som nå har 5% på målinger, rollen som finansminister, hvorfra han åpent snakker om å svekke Oslo som bosted, for å styrke andre kommuner. Støre vil selvsagt insistere på at by og land kan gå hand i hand, men Senterpartiets anti-urbane profil får sette vesentlig preg på regjeringen. 

Med to pressede partiledere kan en bare anta at det “tøffe” retoriske steget til høyre vil bli stygt når et «ansvarlig styringsparti» skal inn og hente velgere fra Simen-Velle-segmentet på Tiktok. At Ap ikke når frem på sosiale medier, var en sentral del av forklaringen på hvorfor de unge velgerne uteble under skole- og kommunevalget. Men vil egentlig et ansvarlig styringsparti inn der?

Der er det kommet til en ny generasjon nettroll. Nesten alle kaotiske eller kødne videoer fra folk med innvandrerbakgrunn, rammes i kommentarene av grov rasistisk hets og oppfordringer om å stemme Frp. Det ser forøvrig slik ut, i tusentall: “Hudfarge?” “Hva stemmer vi?” “Stem Frp.

Velle og Frp har ingen problemer med å stigmatisere innvandrere, og det blir tydelig når de benekter det problematiske ved digitale trender som denne. I dette terrenget skal Ap nå. I lys av utviklingen etter voldsbølgen i Oslo, virker partiet troende til nesten hva som helst. Statsministeren insinuerte langt på vei at aspekter ved innvandrer-kultur og selvmedlidenhet driver gjengvolden i Oslo, da han lanserte økte bevilgninger til politiet. En motvekt til denne retorikken bringer Kamzy Gutnartnam jevnlig, sist i Morgenbladet (20.09). 

Ifølge henne og en rekke forskere på integreringsfeltet, er den norske integreringsmaskinen stadig den fremste i verden på å løfte innvandrere ut av fattigdom, og vi har stadig har lave nivåer av kriminalitet, konsentrert rundt en veldig minimal andel av befolkningen. Gunaratnams brudd med partilinjen er interessant. Hun er helt avhengig av legitimitet på Grønland, ikke blant dem som synes det er spennende å lese om Grønland, eller har fått for seg at dette unike området speiler utviklingen i Norge.

Det er nettopp under disse fluktuerende trendene som vi nå ser, hvor kriminalitet stiger på dagsordenen og blinker i nettavisene, at partienes prinsipper fremheves for velgerne. Ap er prinsipielt forvirret når de låner retorikken til Sp og Frp. 

En kan begynne å anta at det ikke lenger er snakk om opportunisme når Norges fattigste gruppe, innvandrerne i byene, stigmatiseres av Ap for å gjenvinne protestvelgere i et slags race til bunnen. For andre stortingsvalg på rad, vender Arbeiderpartiet byene ryggen.