Blir det superfart i likestillingskampen nå?

Den nye Arbeiderpartiregjeringen har kunngjort at de ønsker å fremme et lovforslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Dette utgjør et stort skritt i riktig retning for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

CRPD er en konvensjon som sikrer rettighetene til mennesker med både fysiske, sensoriske og intellektuelle funksjonsnedsettelser. Ved en inkorporering vil konvensjonens rettigheter kunne håndheves strengt av norske domstoler og dermed bidra til at denne gruppen får et sterkere vern i samfunnet. CRPD inkluderer blant annet punkter om bevisstgjøring og tilgjengelighet, retten til et selvstendig liv og sosial beskyttelse. Det vil også sende et signal om at de grunnleggende og iboende rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er noe som alle skal respektere, ta på alvor og tilrettelegge for. 

At Arbeiderpartiet setter inkorporering av CRPD på dagsorden gir uttrykk for at vi er på god vei mot en holdningsendring i samfunnet hvor mennesker med nedsatt funksjonsevne sine rettigheter blir tatt på alvor. Det gjenstår likevel mye arbeid før konvensjonen er inkorporert og vi når målet om et mer likestilt Norge for alle. At Arbeiderpartiet i ny regjering ønsker å fremme forslaget betyr ikke at det vil skje en umiddelbar endring. Historiske erfaringer viser at det er en omfattende og tidkrevende jobb. Likevel må det konstateres at arbeidet med å sikre rettighetene til Norges største minoritet har tatt altfor lang tid. 

Regjeringspartiene gikk til valg på å inkorporere konvensjonen i norsk lov allerede i 2021, men har hatt et oppsiktsvekkende fravær av håndfaste løfter og konkrete tidsfrister underveis. På tross av hjelp i form av innspill fra organisasjonene og en rapport fra oppnevnte eksperter, er det allerede varslet at Regjeringen ikke rekker å fremme forslaget om CRPD i menneskerettsloven før sommeren. Det gjenstår dessuten å se hvilke konkrete formuleringer man lander på i det endelige forslaget. 

Valget til høsten kan ha store konsekvenser for arbeidet med konvensjonen, ettersom en ny regjering kan velge å nedprioritere eller stoppe prosessen helt. Flere av de andre partiene har vist skepsis til å inkorporere internasjonale rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, da de mener at norsk lov allerede ivaretar disse slik den er i dag. Det er derfor ingen garanti for at lovforslaget blir vedtatt, selv om det ble varslet nå og skal fremmes i neste periode. De kan bli avhengige av å få flertallet på Stortinget med på laget. 

Vi ser derfor på denne nyheten som en delseier i vår likestillingskamp. Kanskje hadde vi ønsket oss at det var intense diskusjoner i denne saken som felte regjeringssamarbeidet, fremfor strid om EUregler som gir dyrere strøm? For den delen av Norges befolkning vi kjemper for hver eneste uke er det for eksempel viktigere å ikke bli flyttet på institusjon mot sin vilje, kunne regne med tilgjengelig adgang til både skolebygget og konsertlokalet, og bli lyttet til i møte med fordommer og hatkriminalitet. 

Vi har for lengst skjønt at spørsmålet om våre rettigheter ikke burde vært et maraton, men en sprint. Nå tør vi endelig håpe at politikerne setter opp farten og tar et sjumilssteg mot full likestilling. Men vi våger ikke å sprette sjampanjen ennå. 

Situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil ikke endres over natten dersom CRPD blir en del av de norske menneskerettighetene. Vi må fortsette å ta opp kampen og kjempe for en holdningsendring i samfunnet. Det er i de små møtene med menneskene rundt oss og i debatten rundt store samfunnsspørsmål at vi alle må tørre å stå opp mot urett og diskriminering, og jobbe for et mer inkluderende, tilgjengelig og likestilt Norge.