Jødisk student vil flytte fra Malmø

– Jeg bar davidsstjernen rundt halsen når jeg flyttet ned, men nå har jeg byttet til et annet smykke.

Siden den syvende oktober i fjor, har «Sara» sitt liv endret seg drastisk. Den jødiske studenten som Universitas møter i Malmø, forstod plutselig hva antisemittisme var. Nå lever hun i frykt i byen hun bor og studerer i. I denne artikkelen anonymiseres hun, etter at flere jøder som har uttalt seg i mediene har opplevd hets i Sverige. Som Universitas skrev om tidligere i høst, har antisemittismen økt i Norge siden den syvende oktober i fjor. Man kan se lignende tendenser i Sverige. Ifølge en svensk undersøkelse gjort etter den syvende oktober i fjor, har en ny antisemittisk bølge tvunget mange jøder til å skjule sin identitet, og noen vurdere nå å flytte fra byen. Flere jødiske familier har allerede forlatt Malmø, på grunn av trakassering.

– Da jeg var liten, visste jeg bare om antisemittisme fordi min bestemor mistet hele sin slekt under Holocaust. Nå har jeg opplevd det selv. 

Nazihilsen 

Da en nær venn av Sara var på vei hjem fra synagogen i våres, opplevde han noe som satte en støkk i vennegjengen. Foran en vegg der det stod skrevet «Israel ut av Eurovision», stod en guttegjeng og filmet hverandre, mens de løftet hånden til en nazihilsen. Kompisen rakk akkurat å ta av seg kipaen, et jødisk hodeplagg for menn, før han passerte guttegjengen. 

– Da merket jeg at antisemittismen kom for nært og jeg klarte ikke være her lenger, sier Sara.

Hun kjente at hun måtte komme seg ut av Malmø, og dro med kjæresten sin til Gøteborg. Der ble de en uke. 

Anti-israelske motiver pryder mange vegger rundt om i Malmø, men innimellom gatehjørnene kan det dukke opp antisemittiske bilder også. På graffitiveggen ved Folkets park i Malmø, ble det malt et bilde av Israels statsminister Benjamin Netanyahu som en blodsugende vampyr, med hoggtenner, kropp som en orm og en tunge delt i to. Den er nå malt over, etter en beslutning gjort av Malmø kommune. Det finnes en gammel antisemittisk myte forteller at jøder kidnapper barn for å drikke blodet deres, forteller jødinnen og læreren Rebecca Stucker til Universitas, da vi møter henne i Malmø. 

Myter om barnemord 

Stucker jobber med å motvirke antisemittisme i Malmøs skoler. Hun lager undervisningsprogram om antisemittisme og konspirasjonsteorier for lærere og elever. Siden krigen brøt ut, har flere aktører henvendt seg til Stucker for hjelp til å håndtere antisemittisme. Hun forteller at mange, bevisst eller ubevisst, bruker antisemittisme når de kritiserer Israel. 

– På demonstrasjoner har man sett at noen har kledd seg ut som Netanyahu, med maske med ansiktet hans, blod på klærne og en liten baby-dukke i hånden. 

Parallelt med å være en kritikk av Netanyahu, er det også antisemittisme. Mange tyr til mytene om jøder som barnemordere, når man vil kritisere dem, mener Stucker.

Den svenske avisen Dagens Nyheter (DN), skriver at antisemittisme pleier å øke når spenningen mellom Israel og Palestina er høy. Da Israel bombet Gaza i 2009, fikk jøder som demonstrerte for fred kastet flasker, egg og raketter etter seg. Demonstrantene flyktet da det ble ropt «jævla jøder!». I 2017, da Donald Trump erklærte Jerusalem som hovedstad i Israel, ropte pro-palestinske demonstranter at de ville «skyte jødene». 

Palestina-campen

Etter Palestina-teltene ble satt opp på campus ved Lund universitet, der Sara går, har hun vært redd for å gå forbi. Når demonstrantene roper «from the river to the sea» og «ingen sionister i våre gater», føler ikke Sara seg trygg der. Dette er vanlige slagord blant pro-palestinske demonstranter. 

– Jeg syntes det er veldig fint at man engasjerer seg, og jeg skjønner jo at demonstrantene ikke tenker på jøders velvære når de demonstrerer, de har jo et annet mål. 

Men for Sara gjør demonstrantene universitetet til et utrygt sted. Når hun har sett noen av de mest aktive aktivistene rundt om på universitetet, så har hun tatt av seg davidstjernen.

– Jeg vil ikke at de skal tenke at jeg støtter Israel.

Sara kan føle at mange aktivister tenker at bare fordi hun er jødisk, så støtter hun drapet på sivile palestinere. Sånn er det ikke, sier Sara.

Rebecca Stucker forteller Universitas at det finnes en forskjell mellom annen rasisme og antisemittisme. Ofte, når en jødisk person sier at «dette ikke er greit», så kan man møtes med at noen andre forteller dem hva antisemittisme er og ikke. 

– Jeg kunne aldri fått meg selv til å fortelle en annen minoritet, hva de får oppleve som hets og rasisme og ikke. 

Sara ser frem mot å flytte tilbake til Stockholm, byen der hun har vokst opp. Slik som det er nå tør hun ikke si ord som er koblet til det jødiske, som synagoge, eller kikke på jødiske arrangementer på facebook når hun kjører buss, i frykt for at noen skal se på mobilen hennes. Frem til hun flytter, har hun byttet ut davidstjernen med et annet jødisk motiv: chai, som betyr «å leve» på hebraisk. 

– Jeg tenker at ingen som ikke er jødisk vet hva det er, men jeg bruker uansett å bære den innenfor trøyen, fordi jeg er redd for at noen kanskje skal forstå.