– Nesten autoritær stemning

En regnfull ettermiddag mot slutten av mars, omgitt av bevæpnet politi, fotografer og tv-reportere, vandrer en liten gruppe demonstranter rundt på et inngjerdet område utenfor hovedinngangen til prestisjeuniversitetet Columbia. 

«We will be victorious» roper de taktfast, de fleste med palestinaskjerf og tildekte ansikter, flere av dem bærende på plakater til støtte for Mahmoud Khalil, protestlederen som få uker i forveien ble pågrepet av det amerikanske utlendingspolitiet ICE. Studenter på vei inn til campus går i en sirkel utenom demonstrantene, for deretter å stille seg bakerst i en lang kø som leder frem til inngangen. Foran inngangens høye, ærverdige smijernsporter er det satt opp noen hvite, provisoriske telt hvor det foretas ID-kontroller. Ingen uten tilknytning til universitetet slipper nå inn på campus, selv ikke agenter fra ICE slipper inn uten rettslig fullmakt.

Columbia først ut 

Den siste tiden har Columbia vært i alles søkelys. 

Kun en drøy uke etter gjeninntredelsen som president, signerte Trump en presidentordre hvis uttalte mål er å bekjempe antisemitisme i USA. Som del av dette skal særlig aktivitet på «venstreorienterte, anti-amerikanske høyskoler og universiteter» undersøkes. Ordren tar også til orde for å fjerne utenlandske innbyggere som bryter amerikanske lover. 

Dette rammer Columbia særlig hardt. I tillegg til å huse mange internasjonale studenter, har universitetet en lang tradisjon for studentprotester. 

I forbindelse med krigen i Gaza har universitetet vært episenteret for landsdekkende, pro-palestinske demonstrasjoner. Av motstanderne er disse blitt beskyldt for å være Hamas-vennlige og antisemittiske. Også demokrater, blant dem Joe Biden, har kritisert protestene offentlig. I fjor vår tok universitetet selv grep for å få slutt på protestene. Etter å ha engasjert New York-politiet (NYPD), ble over hundre personer arrestert, flestparten av dem studenter. 

Siden Trumps gjeninntreden har universitetet likevel opplevd en ny grad av press. I starten av mars kom nyheten om at Det hvite hus kutter 400 millioner dollar (omtrent 4,35 milliarder kroner med dagens omskiftelige valutakurs) i statlig støtte til Columbia. Begrunnelsen at universitetet ikke hadde gjort nok for å beskytte beskytte jødiske studenter mot antisemittisme. Nylig ble det kjent at Columbia imøtekommer ni krav satt av regjeringen, blant disse et forbud mot bruk av masker på campus. 

Omtrent samtidig med pengekuttene, begynte også arrestasjonene av studenter aktive i de pro-palestinske demonstrasjonene. Først ut var nevnte Khalil, som hadde permanent oppholdstillatelse i USA og hverken var dømt eller tiltalt for noe kriminelt. På en pressekonferanse mot slutten av mars skrøt utenriksminister Marco Rubio av å ha fjernet over 300 personers visa grunnet pro-palestinske demonstrasjoner. 

Hva gjør dette med dem som holder til ved universitetet? Hvordan er stemningen på et universitet under konstant trykk fra myndighetene? 

Hersker usikkerhet

Få dager før demonstrasjonen, på en kafé i en annen del av byen, legger Universitas merker til en ung kvinne med PC-en dekket av klistremerker fra Columbia-universitetet. Når vi så henvender oss til henne, interessert i høre om hvordan stemningen er på universitetet, kvepper hun til. «Jeg vil ikke si noe, jeg vil ikke snakke med pressen», sier hun med en tydelig nervøs mine.

Folk frykter hvilke konsekvenser det kan få å prate med pressen, om så bare en norsk studentavis, sier en utenlandsk ansatt ved Columbia som Universitas snakker med. Av nettopp denne grunnen ønsker vedkommende heller ikke selv å stå fram med navn og bilde. 

– Alle ved universitetet står i en enorm skvis. Det hersker stor usikkerhet. Man får inntrykk av lover og regler ikke gjelder lenger. 

Alle som ikke er amerikanske statsborgere, er veldig engstelige, forteller den ansatte. Frykten er å bli kastet ut av landet dersom man sier noe galt.

– Jeg skulle gjerne ytret mer offentlig, men man risikerer å bli deportert. Det er beklagelig. 

Også andre ansatte ved universitetet har utstedt advarsler til internasjonale studenter. «Ingen kan beskytte dere» og «det er farlige tider», skal Jelani Cobb, dekan ved fakultet for journalistikk, ha fortalt en gruppe internasjonale studenter, ifølge The New York Times.

Metode skaper frykt

Hittil har myndighetene konsentrert seg om dem som har vært aktive i de pro-palestinske demonstrasjonene. Måten deportasjonene har skjedd på, skaper likevel frykt langt utenfor disse gruppene, forteller en utenlandsk student Universitas prater med i nærheten av campus. 

Hverken han selv eller noen han kjenner har deltatt i protestene. Han ønsker likevel ikke å ha bilde og navn knyttet til uttalelser som kan oppfattes som kritikk av myndighetene. 

Inntrykket er nemlig at Trump-administrasjonen bruker føderale byråer til å forfølge kritikere og meningsmotstandere. Små ting spinnes ut av preposisjoner og kan brukes som påskudd til å sende noen ut av landet. 

– Når du er her som student, har du veldig få rettigheter. Det føles tryggest å ikke gjøre noe som kan få konsekvenser i senere tid. 

Han mener det er sannsynlig at det har funnet sted antisemitisme i forbindelse med demonstrasjonene. Myndighetenes reaksjon og fremgangsmåte oppfattes likevel ikke forholdsmessig. 

For om lag en måned siden kunne nyhetsnettstedet Axios melde at Marco Rubio ønsket å ta i bruk kunstig intelligens for å gjennomgå utenlandske studenters ytringer i sosiale medier. Målet skal angivelig være å avdekke Hamas-sympatier. 

– Internasjonale studenter er redde for å reise ut av landet, i tilfellet de ikke slipper inn igjen. Folk er veldig påpasselige med hva de poster på sosiale medier. 

– Hvor utsatt man reelt sett er, er vanskelig å si. Samtidig påvirkes man av å lese om at studenter ved Columbia arresteres. Det er noe vi snakker om hele tiden. 

Den tette tilstedeværelsen av politi og myndigheter rundt campus bidrar også til en følelse av utrygghet, forteller studenten. Ettersom ICE-agenter er stengt ute fra campus, fryktes det at de vil prøve å henge seg på studenter som entrer universitetsområdet. I slike tilfeller er studentene instruert til å si at de ikke «har autorisasjon til å gi folk adgang til universitetsområdene».

Han flyttet til New York før fjorårets valg, men planlegger likevel stadig å bli værende i USA i årene fremover. 

– Det er mye som er attraktivt ved å bo her, den politiske situasjonen er bare en del av en større totalvurdering.

– Sliten av hele situasjonen

Andre søker derimot å komme seg ut av landet så fort som mulig. En annen student Universitas treffer noen dager senere, også hun med ønske om å være anonym, har planlagt en reise til hjemlandet i påsken. Håpet er at hun ikke trenger å reise tilbake. Hun er uansett ferdig i USA om få måneder, og venter nå på tillatelse fra universitetet til å kunne følge resten av studieopplegget hjemmefra. 

Både hun selv og folk hun omgås med bruker mye krefter på å være redde, noe som går på bekostning av konsentrasjonsevnen. Samtidig er det vanskelig å vite sikkert hva som er velbegrunnet og hva som er irrasjonelt.

– Man blir jo konspiratorisk av hele greia, sier hun, og forteller om venner som har slettet brukere på sosiale medier etter å tidligere ha delt pro-palestinsk innhold. Andre har avlyst planlagte utenlandsferier. Selv har hun koblet seg fra universitetets internett, samt byttet alle passord – for sikkerhets skyld.

Et stort usikkerhetsmoment er at ting endrer seg fort. I første rekke er det palestinademonstranter som er i søkelyset. Men i neste omgang kan det være noen andre.

– Det at folk arresteres og holdes fanget uten at de er anklaget for spesifikke lovbrudd er fryktelig skremmende. Det minner om en politistat, sier studenten med henvisning til arrestasjonene av både Khalil og tyrkiske Rumeysa Ozturk, som få dager i forveien ble arrestert av sivilkledde ICE-agenter mens hun gikk gatelangs i Massachusets. 

Slik også andre har fortalt, gjør det at folk blir forsiktige med å ytre seg. 

– Når folk er så forsiktige, så sier det noe om en nesten autoritær stemning, sier studenten, som er sliten av hele situasjonen. 

– Jeg har veldig akutt behov for å komme meg hjem til familien, egentlig. Det er noe man kanskje vanligvis hadde sagt fra en krigssone, og nå sier man det fra USA.