– De største sosiale bevegelsene har kommet fra universiteter

Dagen etter drapet på afroamerikanske George Floyd, tok horder av demonstranter til gatene i flere av USAs største byer. Det tok ikke lang tid før studentforeningen African Student Association (ASA) ved Universitetet i Oslo skjønte at de måtte reagere.

5. juni gikk tusenvis av mennesker ned på kne foran Stortinget for å markere støtte til ofre av rasistisk politivold i USA. På halvannen uke hadde ASA, sammen med ungdomsorganisasjonen Arise, klart å samle anslagsvis 15.000 mennesker til protest og støtte foran Stortinget.

– Det var et enormt tidspress, sier Mohamed Abdirahman Awil (21), ASAs leder.

Mye av planleggingen skjedde under pinsehelgen. Alt sto stille. Attpåtil skulle demonstrasjonen ta hensyn til en global pandemi. Det hjalp ikke på organiseringen at nærmere 16.000 meldte seg på Facebook-arrangementet i løpet av det første døgnet.

Det forteller Awil og Rahwa Tilahun Yohaness (29), styremedlem i ASA. De studerer begge ved Universitetet i Oslo (UiO), henholdsvis statsvitenskap og internasjonale studier.

Sosiale bevegelser med universitetsrøtter

Dagen vi møtes, er det nøyaktig ett år siden Al Noor-angrepet og det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

– Veldig mange tenker at rasisme var noe vi ble ferdige med for lenge siden, men egentlig har vi aldri turt å ta et ordentlig oppgjør, sier Awil.

Demonstrasjonen i juni var en støttemarkering til ofre for rasisme i USA, men også en protest som ønsket endring i Norge, forklarer han.

– Det har vi ikke sett ennå.

– Hvilken rolle i kampen mot rasisme spiller dere som studentorganisasjon?

– De største sosiale bevegelsene har kommet fra universiteter, fordi det ofte er unge som evner å organisere seg, sier Awil.

– Det er et spørsmål du kan stille hvilken som helst student av afrikansk opprinnelse. Hvis du for eksempel studerer innen samfunnsvitenskap, ser du fort at det er stor mangel på representasjon og vitenskap om ikke-vestlige deler av verden, sier Yohaness.

– Hvorfor er representasjon så viktig?

– Det er viktig å se seg selv gjenspeilet. Da jeg vokste opp så jeg aldri professorer eller politikere, folk som snakket om viktige ting, som så ut som meg, sier Awil.

Krever endringer i Norge

– En av tingene vi kjemper for, er en kvitteringsordning for patruljerende politi. Hver gang politiet stopper deg på gata, skal du få kvittering på hvor, når og hvorfor. Mange unge gutter av minoritetsbakgrunn stoppes ofte, men står igjen uten bevis, og kan ikke si «jeg har blitt stoppet 17 ganger,» sier Awil.

Selv har han opplevd å bli stoppet flere ganger, for eksempel fordi han «sto på en mistenkelig måte,» forteller han.

ASA har derfor samlet inn omtrent 20.000 underskrifter til støtte for saken. De har levert et brev sammen med OMOD og Arise til Justisdepartementet, med krav om ordningen realiseres. Forslaget har nemlig vært gjennom Stortinget hele tre ganger, og i 2002 ble det vedtatt å gjennomføre et pilotprosjekt.

– Det ble sabotert av politiets fellesforbund, fordi de følte seg overvåket, sier Yohaness.

– Hvis vi ikke kan stole på politiet, hvem kan vi stole på da?

– Trenger ikke å importere amerikanske problemer

Awil og Yohaness mener rasisme bagatelliseres i Norge.

– Her er vi litt redde for å kalle noe rasisme. Det er nesten som om vi frykter r-ordet, sier Yohaness.

– Når vi snakker om rasisme, snakker vi ikke om amerikansk rasisme, men om norsk. Alle som lever i mørke eller brune kropper, kjenner det.

Awil forklarer hvordan debatten har blitt kritisert i norske medier, og at en gjenganger har vært at antirasistiske bevegelser i Norge importerer amerikanske problemer.

– Slike utsagn er bare tåpelige. Vi trenger dessverre ikke å «importere» amerikanske problemer. Vi har nok i Norge, sier Awil.

Yohaness trekker frem Eugene Ejike Obiora, en norsk statsborger med nigeriansk bakgrunn, som døde etter ha blitt pågrepet med makt av en norsk politibetjent i 2006.

Trekker linjer til fornorskingspolitikken

Erkjenner man ikke at det finnes rasisme i Norge, må man ifølge Awil og Yohaness ta en titt på Norges historie. Fornorskingspolitikken rettet mot den samiske befolkningen fant sted helt frem til utpå 50-tallet.

– Tvangsassimilering av samene har satt dype spor i dagens samiske befolkning, sier Yohaness, og påpeker at det fremdeles er rasisme mot samer.

– Mener dere at kampen mot rasisme – mot samer, svarte og andre former for rasisme – er den samme kampen?

– Det er et stort spørsmål. Kampen mot rasisme er en kamp for alle, men det er forskjellige former for rasisme. Demonstrasjonen 5. juni var en demonstrasjon mot anti-svart rasisme, sier Yohaness.

Oppgjøret mot rasisme må mobilisere hele befolkningen, mener Yohaness. Hvis ikke blir det bare et ekkokammer.

Mener statuedebatten var en avsporing

– Denne sommeren har rasisme vært et fremtredende tema i norsk offentlighet. Er dette et vendepunkt?

– Jeg skulle ønske det, men jeg opplever ikke det i det hele tatt, sier Awil.

– Det er stortingsrepresentanter som fortsatt mener at det ikke finnes norsk rasisme, at det utelukkende er et amerikansk problem, sier han.

De siste årene har mediene med jevne mellomrom satt søkelyset på rasisme, men det er alltid noen som vrir debatten, mener de to.

– Det har vært mange avsporinger og «what about-isms», sier Yohaness.

Awil er enig:

– Kun ett smittetilfelle har vært rapportert fra demonstrasjonen, likevel var det det aspektet som fikk størst fokus i etterkant. Stortingspolitikere gikk ut og hevdet at vi hadde sabotert bekjempelsen av viruset.

– Men også statudebatten, sier Yohaness.

– Var det en avsporing?

– Jajaja, kommer det fra dem begge.

– Med en gang vi begynte å snakke om institusjonell rasisme og behovet for en kvitteringsordning for politiet, ble debatten vridd til å handle om at demonstrantene liksom skulle ned til Holbergs plass med hammer. Men ingen av oss ville gå løs på statuer. Vi kjemper for å bli kvitt institusjonell rasisme i Norge, sier Awil.

Foreningen vil fortsette arbeidet

– Hvordan ser dere på arbeidet framover? Vil den antirasistiske bevegelsen holde på oppmerksomheten?

– Dette er ikke en trend, svarer Awil, og legger til at demonstrasjonen 5. juni ikke er det siste foreningen kommer til å gjøre. De har mye planlagt for høsten, men hva er de foreløpig hemmelighetsfulle om.

– Makten kommer fra tallene. Det er viktig at folk er med oss, men det er på grasrotnivå forandring skjer, sier Yohaness.

Siden 2016 har de først og fremst jobbet utenfor medias søkelys. Det skal de fortsette med.

– Det er ikke alfa omega for oss om Aftenposten eller NRK er der, sier Awil.

– Det blir en begivenhetsrik høst, og vi håper å få til lokale forandringer.