– Mange opplever å bli tillagt meninger de ikke har
Ifølge undersøkelsen UNG2023 utført av Opinion kommer det frem at over 40 prosent av unge gutter ikke tør å ytre seg fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. FpU-leder Simen Velle tror tallene kan forklares av en fremvoksende kanselleringskultur.
En blå vind blåser over Norge. Foreløpige analyser av valget viser at unge gutter har forflyttet seg mot høyre. Raymond Johansen (Ap) mener at venstresiden kan skylde seg selv og at de har dyttet bort unge gutter ved å basere budskapet sitt på politisk korrekthet.
Med buttons om at «woke is a Joke» har FpU ønsket dem velkommen, og kan nå skryte av nær doblet oppslutning i skolevalget. Simen Velle har i etterkant blitt kåret til kongen av skolegården, men mener selv «woke»-debatten har spilt en mindre rolle enn det har blitt fremstilt i mediene.
– Noe jeg har sagt i valgkampen som kanskje høres litt banalt ut, er at jeg bryr meg mye mer om hvor mange arbeidsplasser vi skaper fremfor hvor mange kjønn som finnes, sier Velle.
Folkeskikk fremfor forbud
Ifølge Amnesty er kvinner og folk med minoritetsbakgrunn spesielt utsatt for hatefulle ytringer. Som resultat vegrer mange seg for å delta i samfunnsdebatten. På spørsmål om hets er en trussel for ytringsfriheten fremfor et uttrykk av den, er Velle klar på at slike ytringer er en uting.
– Jeg mener likevel at løsningen på hat er at vi rasjonelle mennesker tar et oppgjør mot dem. Vi får ikke folk til å skifte mening ved å stenge noen inne eller gi dem bøter, det får vi ved å forklare hvorfor de tar feil, sier Velle.
– Jeg er grunnleggende uenig i at fordi jeg er en blond, hvit, heterofil mann, så skal jeg måtte passe meg for å mene ting
Simen Velle, leder i FpU
Likevel mener Velle at de som ytrer seg i samfunnsdebatten må tåle å bli møtt med kritikk.
– Hvis du vil stå med en plakat utenfor kontoret mitt og si hvor dum du synes jeg er, så kjør på, sier Velle.
På spørsmål om dette er et litt for lett standpunkt å ta som majoritetsmenneske, svarer Velle at han som Frp-politiker på ingen måte er skjermet fra kritikk. Samtidig argumenterer Velle at ytringsfriheten ikke skal begrenses av faktorer man ikke kan kontrollere.
– Jeg er grunnleggende uenig i at fordi jeg er en blond, hvit, heterofil mann, så skal jeg måtte passe meg for å mene ting, sier Velle.
Videre frykter han vi har fått et ytringsklima som handler mest om hva man ikke skal si.
– Jeg som menneske er interessert i å omtale alle rundt meg med respekt. Om noen vil at jeg skal bruke et annet pronomen, så gjør jeg gjerne det.
– Forskjellen er at jeg vil gjøre dette på bakgrunn av at jeg er en hyggelig fyr, ikke fordi at norsk straffelov forteller meg at jeg skal gjøre det, fortsetter Velle.
Merkelapper
For et år siden utnevnte regjeringen Claus Moxnes Jervell til leder av det nye Mannsutvalget. Jervell forteller at ytringsvegring er et gjentagende tema.
– Mange av de guttene jeg har snakket med, forteller om opplevelser med å bli tillagt langt flere og mer radikale meninger enn det de egentlig har, om de først velger å ytre seg, sier Jervell.
Også Velle beskriver et ytringsrom der det har blitt vanligere å slenge merkelapper etter hverandre når det oppstår uenighet.
– Jeg tror ikke på at 40 prosent av unge gutter er veldig radikale og har gærne meninger. Jeg tror at de fleste er ganske rasjonelle, men at de opplever at det som i mange år har vært helt legitime meninger plutselig blir omtalt som veldig kontroversielt uten at de helt forstår hvorfor, svarer Velle.
Jeg liker ikke den «finn fem feil»-kulturen. Da skaper vi ikke en reell enighet, det gjør bare at folk holder kjeft
Claus Moxnes Jervell, leder av Mannsutvalget
Jervell frykter vi har importert en polarisert debattkultur fra USA. Ved å først spørre folk hva de mener, for så å finne ut hvorfor, mener Jervell vi kan flytte oss fremover i mange diskusjoner.
– Jeg liker ikke den «finn fem feil»-kulturen. Da skaper vi ikke en reell enighet, det gjør bare at folk holder kjeft, sier Jervell.
– Jeg ble selv født homofil i en tid der det var forbudt med loven. Vi har gått gjennom en enorm samfunnsendring fra straff til aksept, men vi hadde aldri kommet dit vi er i dag hvis vi ikke hadde fått lov til å være uenige med hverandre underveis, utdyper Jervell.
Samtidig fremhever Jervell viktigheten av hatparagrafen i å sørge for at alle føler seg velkommen til å delta i samfunnsdebatten.
– For å kunne være uenige, må vi først være enige om disse reglene. Det går en veldig tydelig grense ved trakassering og hat, sier en bestemt Jervell.
Meningsmot og ytringsfeighet
En av grunnene bak ytringsvegring som trekkes frem er frykten for å bli kritisert. Professor i kultur- og samfunnspsykologi ved UiO Ole Jacob Madsen sier det er flere negative sanksjoner assosiert ved ytring.
– Det tallene kanskje viser, og som vi har sett tendenser på tidligere, er at vi står overfor en generasjon som har blitt mer sensitiv til hvordan det de sier oppfattes av andre, sier Madsen.
– Samtidig er det flere indikasjoner på at ungdom er blitt mer opptatt av å vise hensyn, sier Madsen og henviser til undersøkelser som viser at ungdom er mer positiv til restriksjoner mot koranbrenning enn eldre generasjoner.
Madsen er klar på at det likevel aldri har vært uproblematisk å ytre seg. Har man først sagt sin mening, er det ikke mulig å reservere seg mot det eventuelle ubehaget som måtte medfølge.
– Det å ytre seg krever derfor en viss grad av meningsmot. Kanskje ungdommen har blitt litt feigere?
De glemte gutta
I løpet av de siste årene har det blitt avdekket et mannefall i det norske samfunnet, der menn gjør det dårligere på skolen, tar opp flere fengselsplasser og er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Jervell mener at kjønnsdimensjonene også kommer tydelig frem i diskusjonen om ytringsrom.
– Likestilling i Norge har vært drevet frem av kvinner og minoriteter, og de har nok i større grad enn menn vært med på å definere hva det politisk korrekte er. Jeg kan derfor skjønne at mange menn føler at disse debattene ikke treffer dem, sier Jervell.
Madsen er enig med Jervell om at kjønn utgjør en rolle i menn og kvinners ytringsmønster, men mener det like gjerne kan peke andre veien.
– Nå generaliserer jeg veldig, men basert på mine opplevelser som foreleser ved Psykologisk institutt gjennom 10 år, så er ikke menn akkurat redde for å rekke opp hånden. På selve studiet er menn i et betydelig mindretall, men det er alltid flere menn, langt flere enn det skulle tilsvares statistisk, som deltar og tar plass i forelesningene, sier Madsen.
– Jeg vet derfor ikke om jeg er helt med på beskrivelsene av ytringsrommet for menn som så veldig trangt.
Selvhjelpskultur
Under årets valgkamp brukte Velle mye tid på å fortelle gutta at det er ingen grunn til at de skal prestere dårligere enn kvinner.
– Jeg tror mye hadde vært løst om en del unge menn våknet, så seg selv i speilet og sa «fuck it, jeg kjører på».
Ideen om at man selv har ansvar for egen situasjon har ifølge Madsen blitt svært populær blant unge gutter. Madsen drar koblinger til fremveksten av internettfenomen som Jordan Peterson og Andrew Tate.
– Under fascinasjonen for disse mennene ligger det en fremvoksende selvhjelpskultur, sier Madsen.
Disse mennene har heller ikke vært fremmed for å dele et ofte problematisk kvinnesyn. Madsen spekulerer i om budskapet om «mennene som kvinnenes herre» kan være forlokkende for en gruppe som har følt seg litt glemt, men tviler selv på at dette er en utbredt holdning.
Menn er ikke akkurat redde for å rekke opp hånden
Ole Jacob Madsen, professor i psykologi
På spørsmål om han ser en sammenheng mellom selvhjelpskultur og høyresidens appell blant unge gutter, trekker Madsen frem det liberalistiske tankegodset om at løsningen ligger i personlig ansvar og frihet fra staten.
– Det ser ut til at dette appellere mer enn taler om underliggende strukturer som ofte kommer fra venstresida, sier Madsen.