Ansvar for egen helse

Han starter dagen sin med en kald dusj og setter deretter i gang med rødlysterapi. Han drikker «bulletproof kaffe» og tar omtrent 6 ulike kosttilskudd om dagen. Han er student, men drikker verken øl eller den mer kirkevennlige brusen. Hvis han skal kose seg på en lørdagskveld tar han i stedet frem litt kullsyrevann. Christopher Thoresen (22) er student – og han er biohacker.

– For meg handler det egentlig bare om å ta ansvar for egen helse, forklarer Thoresen. 

Alternativ livsstil

En artikkel fra Medical News Today definerer biohacking som en livsstil hvor man eksperimenterer med biologi, nevrovitenskap og ernæring for å forbedre egen helse. For å si det enkelt: Man forsøker å hacke egen velvære.

– Det er ikke så stort miljø for det i Norge, så jeg har ikke akkurat noen venner som driver med det samme. 

Thoresen forteller at han har drevet med biohacking i litt over fire år. Det var først og fremst foreldrene hans som fikk interesse for det, og det tok ikke lang tid før han selv fulgte etter. Biohacking har rett og slett blitt en slags familieaktivitet, og det er også gjennom foreldrene at Thoresen får mye av sin inspirasjon.

Det er Dave Asprey som omtales som biohackingens grunnlegger, og han har skrevet flere kokebøker og selvhjelpsbøker om temaet. Asprey selger blant annet egne rødlysterapi-lamper, anti-blålys-briller, kaffe og DNA-analyser, basert på egne teorier. 

Biohacking har vokst betraktelig de siste årene. Bevegelsen har fostret frem personligheter som Bryan Johnson, en mangemilliardær som fikk blodtransfusjon fra sin 17 år gamle sønn for å utforske hvorvidt det ville hjelpe egen helse. 

Thoresen har derimot ingen plan om noe blodtransfusjon i nærmeste fremtid. For han innebærer biohacking ulike lavterskeltiltak i en ellers ekstra sunn livsstil. Likevel tror han en vanlig student skulle klart å følge de samme rutinene, bare med unntak av kostnadene. Thoresen forteller at summen av alle kosttilskuddene blir litt for dyrt for en vanlig student. 

– Jeg får heldigvis støtte av foreldrene mine, for uten det hadde det ikke gått opp.

Langsiktig nytelse

– Det er så mange som bare lever for øyeblikkelig komfort og nytelse, forteller Thoresen.

Selv mener han at han lever for det langsiktige. Han vil ikke gjøre som andre på hans egen alder. Han forteller om bekjente som villig drikker alkohol hver helg selv om de er klare over de negative konsekvensene det har på kroppen. 

– Man ofrer energi og tilfredsstillelse i øyeblikket, men man får mer igjen for det i fremtiden, sier Thoresen. 

Thoresen spiser ikke sukker, potetgull eller noe som ville blitt kategorisert som «usunt». Søtningsstoffer synes han heller ikke noe om, så han drikker ikke såkalte sukkerfrie bruser heller. 

– Men hva gjør du hvis du skal kose deg på en lørdagskveld?

– Jeg har ikke egentlig så mye vane for å skulle sette meg ned på en lørdag og se på TV med potetgull, så det er ikke så vanskelig. Men noen ganger drikker jeg et glass med kullsyrevann, og kanskje tilsetter jeg litt balsamicoedikk hvis jeg vil ha noe ekstra.

Alkohol drikker han heller ikke, selv om det ikke alltid har vært lett å være den som ikke drikker på fest.

– Du skiller deg jo veldig ut, men nå gjør det ikke så mye. Jeg har oppdaget at jeg ofte kan bli påvirket av stemningen i rommet, så i stedet for å måtte drikke for å bli full så blir jeg bare påvirket av de rundt meg. 

Venner er også litt av grunnen til at Thoresen ikke står opp grytidlig, noe enkelte i biohacking-miljøet sverger ved. 

– Jeg har pleid å være en veldig morgenperson, men i det siste har jeg i stedet prioritert det sosiale, forteller han. 

Vekkeklokka ringer ikke 05:00 for Thoresen, med andre ord. Han understreker likevel at han alltid står opp tidlig nok til at han får en produktiv dag.

Livet som biohacker-student

Noe av det viktigste for Thoresen er morgenrutinen hans. 

– Det er en utrolig måte å starte dagen på, forteller han.

Noe av det første Thoresen gjør er å drikke vann. Han unngår koffein den første timen etter han står opp. Teorien er nemlig at kortisolnivået er høyere rett etter man våkner og at man derfor ikke får ønsket effekt av koffein hvis man inntar det med en gang. Han forsøker alltid å få direkte sollys i ansiktet. Dette skal hjelpe den naturlige døgnrytmen, forteller han. 

I timen mens han venter på den første kaffekoppen tar han en kald dusj. 

– Man gir kroppen et sjokk for å få tilgang på mer energi, forteller Thorsen.

Han forteller at den kalde dusjen var vanskelig å bli vant til i den første perioden. Nå har han drevet med det så lenge at han bare kjenner på fordelene.

– Jeg konsentrerer meg mye bedre på studiene nå, forteller han. 

Han forteller at han generelt forstår og husker ting bedre, og han trenger ikke å bruke like mye tid på å lære seg ting. Dessuten føler han en effekt på energinivået.

Etter Thorsen har dusjet, driver han med rødlysterapi. Rødlysterapi innebærer gjerne at man sitter foran en lampe som produserer et spesielt infrarødt lys. Dette røde lyset skal nemlig bidra til produksjonen av kollagen, et protein som gjør at huden ser ung ut. For å utnytte tiden maksimalt, leser han også en bok slik at han kan arbeide med selvforbedring samtidig.

Når den første timen er over, kan han endelig lage seg en kopp kaffe – en såkalt bulletproof coffe. Her tilsetter han smør, MCT-olje og kreatin. 

Kreatin og MCT-olje er kosttilskudd. Smøret og oljen gjør kaffen mer mettende. Ellers tar han også flere andre kosttilskudd som består av blant annet C-vitamin, D-vitamin, K2, jod, sink og magnesium.

Resten av dagen ser ikke så uvanlig ut fra de fleste studenter. Thoresen forteller at han trener tre til fire ganger i uka, og han går seg en kort tur rett etter at han spiser. Gåturen skal forhindre at fettet legger seg rundt magen, forteller han. 

Omtrent en time eller to før han skal legge seg, tar han på såkalte anti-blålys-briller, som skal stenge ute blålys fra skjermer før leggetid. Dette skal hjelpe med å sove bedre. 

– Hva er det som gjør at du definerer livsstilen din som biohacking, i stedet for at du bare er opptatt av god helse?

– Det er jo de små tingene, tiltak som tilfører mer energi enn hvis jeg ikke ville gjort det.

Ikke for alle

Ifølge Medical News Today har biohacking hovedsakelig fått kritikk for å eksperimentere med ulike helsetiltak før de rekker å bli forsket på eller vitenskapelig utprøvd. Det finnes derimot ikke noe litteratur som kan fortelle at det Thoresen driver har et direkte negativt utfall for fysisk helse. Thoresen advarer likevel mot å la det gå for langt.

– Jeg merker at om jeg ikke spiser sånn jeg egentlig skal, så kan jeg få dårlig samvittighet. Det er ikke akkurat bra.

Han har derfor et råd for å forhindre negative bivirkninger av biohacking:

– Sett opp ABC-mål og følg dem. Da skal det mye til for at du ikke møter noen av målene dine. 

ABC-mål, forteller Thoresen, går ut på å sette opp flere ulike mål med ulik ambisjonsgrad. A-målet er det ultimate målet som du strever for å oppnå hver dag. B- og C-målet er derimot lettere versjoner av A-målet. For Thoresen handler dette for eksempel om å sette et mål for kostholdet. Det kan for eksempel være vanskelig å følge de optimale målene for kosthold mens han er på reise, og da strekker han seg i stedet mot C-målet. 

– Det finnes jo ekstreme versjoner av alt der ute, og da kan det bli veldig negativt, sier han.

Det er nettopp derfor han har funnet ut at han også må moderere enkelte av målene sine. Likevel mener ikke Thoresen at hans biohacking-regime er for alle – selv om han mener alle har godt av det hvis de kunne klart det.

– Det passer nok best for de som er ambisiøse som har lyst til å få mer ut av livet, og som har lyst til å gjøre mer for å opprettholde en høy livskvalitet på sikt.