– Arbeidet er komplekst
UiO skal nå arbeide med å sikre at deres leverandører ivaretar internasjonal humanitærrett, menneskerettigheter og folkeretten i konfliktområder. Hvordan det skal skje i praksis, er foreløpig uklart.
For tre uker siden vedtok UiOs styre strengere etiske rammer for anskaffelsesstrategien. Det innebærer at de fremover skal ha strengere krav til at leverandører de kjøper varer og tjenester fra ivaretar humanitærretten, menneskerettigheter og folkeretten i konfliktområder.
I lys av de nye retningslinjene skal flere av UiOs innkjøpsavtaler gjennomgås. Spesielt avtalen UiO har med IT-giganten Hewlett-Packard (HP) har skapt debatt.
Jeg tror det kan ligge en verdi i at UiO som institusjon har en enda tydeligere linje når det gjelder krigen på Gaza
Nora Marie Hager, studentrepresentant i UiOs styre
– Komplekst
Oskar August Bonafede Heggernes og Nora Marie Hager er universitetsstyrets studentrepresentanter.
– Syns dere at UiO bør ta et tydeligere standpunkt?
Her har de to representantene en noe ulik oppfatning. Hager mener at styret kunne vært enda mer eksplisitt.
– Jeg tror det kan ligge en verdi i at UiO som institusjon har en enda tydeligere linje når det gjelder krigen på Gaza, sier Hager.
Heggernes mener på generell basis at UiO kunne tatt et tydeligere standpunkt, men at det etiske regelverket må ha langvarig effekt, uavhengig av spesifikke konflikter.
Når det gjelder avtalen UiO har med HP sier Heggernes at han syns det er komplisert å ansvarliggjøre selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd.
– Det er komplekst å arbeide med dette, da det også er juridiske retningslinjer man må følge, sier han.
Heggernes trekker fram saken med vaktselskapet G4S fra 2013. Her avviste UiO tilbudet i anbudsrunden fordi vaktselskapet har virksomhet på okkupert område på Vestbredden, ifølge Forskning.no.
G4S klagde UiO inn til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Selskapet fikk medhold. Et av hovedargumentene var at G4S i Norge ikke kan holdes ansvarlig for arbeidet søsterselskapet foretar i Israel.
Samtidig sier Heggernes at UiO må gjøre grundig arbeid for å sikre at man kutter bånd til selskaper som man vet at bidrar til brudd på menneskerettigheter.
– Kan ikke fryse avtalen uten videre
Innkjøp av utstyr fra HP er et eksempel på en avtale som UiO har blitt bedt om å se nærmere på. HP har lenge blitt anklaget for å støtte det israelske militæret IDF med både programvare og teknisk utstyr. I 2021 kom HP ut med en pressemelding hvor de avviste anklagene.
Universitas har lagt fram anklagene på e-post til HP, men har ikke fått svar.
I innkjøpsavtaler som Universitas har fått innsyn i ser man at universitetet ikke driver direkte handel med HP. PC-er, mobiler og skrivere fra HP kjøpes inn via rammeavtaler fra to norske selskap: Advania og Dustin.
– Vi kan ikke fryse disse avtalene uten videre, da det er omfattende avtaler, sier avdelingsdirektør ved avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring ved UiO Ellen Johanne Caesar.
Caesar har vært ansvarlig for å utarbeide den nye anskaffelsesstrategien.
– Selskapene er underlagt norske åpenhetslover, fortsetter Caesar.
Hun sier at de nok kommer til å be om ytterligere dokumentasjon fra disse selskapene om at de etiske retningslinjene etterleves.
Strenge krav til selskaper
Ellen Johanne Caesar forklarer at de nye strategiene innebærer en innskjerping og oppfølging med det som gjelder sosialt ansvar.
– Hva vil dette si i praksis?
– For det første handler det om at de nye reglene ligger i bunn når vi utlyser anbud. Leverandører må da redegjøre for hvordan de etterlever dem, sier hun.
Videre forteller Caesar at de opplever at leverandører som ikke etterlever universitetets regler heller ikke kommer med anbud.
– I høyrisikobransjer vil det være høyere sannsynlighet for brudd på menneskerettighetene, og her vil vi stille enda strengere krav til selskapene, sier hun.
Det florerer med lister
Ellen Johanne Caesar, avdelingsdirektør ved avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring ved UiO
– Det florerer med lister
Universitetet tar utgangspunkt i FNs database over selskaper som opererer i israelske bosetninger, og direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin høyrisikoliste.
På forrige styremøte argumenterte en av styremedlemmene for at disse listene og oversiktene ikke er uttømmende nok.
– Disse listene oppdateres hyppigere enn før. DFØ sin er for eksempel helt fersk, sier Caesar.
– Hvordan kan dere sikre at UiO etterlever de nye reglene hvis listene dere tar utgangspunkt i ikke gir en fullstendig oversikt?
– Det florerer med lister. UiO gjør en risikobasert tilnærming, og tar utgangspunkt i loven om offentlige anskaffelser sier om retten til å avvise en leverandør, sier hun.
Loven om offentlige anskaffelser sier at man må gjøre en objektiv likebehandling av selskaper. De etiske retningslinjene ligger alltid til grunn, så gjør UiO en ekstra vurdering der de tenker at det er økt risiko for brudd på disse, avslutter Caesar.