Kø av utfordringer på studenttoppmøte

Tirsdag 14. november inviterte forskning- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) til studentpolitisk toppmøte i regjeringens representasjonsbolig. 

Møtet kommer i kjølvannet av regjeringens forslag til neste års statsbudsjett og kunnskapsdepartementets forslag om nytt opptakssystem til landets universiteter og høyskoler.

Skuffet NSO

Økte priser merkes på studentlommeboka og arbeidsmarkedet skriker etter kompetanse. Statsrådens svar til studentene er mange. Flere studieplasser, satsing på forskning og et gammelt opptakssystem skal ryddes opp i. Likevel er det et tiltak som var dominerende under studentpolitisk toppmøte denne uken.

– Det er dyrtid, og vi har sikret en historisk sterk vekst i studiestøtta som er i tråd med prisveksten, sier statsråd Borch.

Alle lån og stipend er fra høsten 2024 justert med en forventet vekst på 3,8 prosent. Samtidig presiserer statsråden at en tid med svingende inflasjon gjør det krevende å beregne fremtidig prisvekst korrekt. Derfor foreslår regjeringen at basislånet kan bli justert utover året hvis antatt prisvekst endrer seg.

Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther er ikke imponert. NSO har tross alt bare hatt ett krav for statsbudsjettet, og det er at studiestøtten økes drastisk. Hun trekker frem statsminister Jonas Gahr Støres løfte i august om å styrke velferden til de som trenger det mest, blant annet studenter. 

Hun beskriver regjeringens forventning om en prisvekst på 3,8 prosent som meget optimistisk, og mener at justeringen ikke er nok for å styrke studentenes velferd og deres mulighet til lik utdanning gjennom trygg økonomi.

Myten om heltidsstudenten

Fra talerstolen la representanter fra Lånekassen frem tall som viser at 9 av 10 studenter jobber ved siden av studiet. Ifølge deres analyse har arbeid ved siden av studiet liten innvirkning på studenters prestasjon. I tillegg mener de deltidsjobb gir kompetanse og erfaring som gir avkastning på arbeidsmarkedet etter endte studier.

Analysen falt ikke i god jord hos NSO-leder Sæther.

– Vi har ingenting imot å jobbe, sier hun og utdyper:

– Men i studietiden vil vi først og fremst bruke tiden vår på å studere.

Leder for Velferdstinget i Oslo Akershus Karl Magnus Nyeng stemmer i. Han mener arbeid er en nødvendighet for at studenter skal ha råd til å leve i dag, ikke et valg.

Mange studenter bruker frivillige organisasjoner og verv for å opparbeide seg studierelevant erfaring og kompetanse. Universitas spør statsråden om hun ser noe problem i at studenter kan komme til å måtte prioritere deltidsjobb overfor slike engasjementer.

– Der mener jeg at man har en oppgave med å frikjøpe de som påtar seg store politiske verv. Her har universitetene et ansvar, men det å være medlem av en studentorganisasjon eller delta på møter her og der synes jeg ikke skal godtgjøres økonomisk.

En klar sammenheng

Nestleder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter Ingrid Marie Aare tar opp det hun mener er en sammenheng mellom studenters økonomi og deres psykiske helse. 

Hun viser til tilleggsundersøkelsen fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) som ble lagt frem tidligere i høst. Den viste at 1 av 3 studenter kan ha en psykisk lidelse.

– I en tid med høye priser gir ikke dagens studiestøtte rom for å fokusere på studier, være sosial og ta valg som sikrer god psykisk og fysisk helse.

Statsråden tviler på sammenhengen. Hun mener at faktorer som press fra sosiale medier og kunstig intelligens påvirker psykisk helse i større grad.

– Jeg tror det er større utfordringer å ta tak i enn å knytte psykisk helse opp mot økonomi, sier Borch til Universitas.

Hun understreker også at regjeringen må prioritere å få ned prisveksten i samfunnet.

– Man kan ikke bare pøse ut penger i et statsbudsjett. Da vil man aldri klare det.

Sæther kjøper ikke statsrådens argument.

– Det finnes sterkere drivere for norsk økonomi enn studiestøtten. Statsråden overestimerer studentenes kjøpekraft. Det er ikke vi som driver norsk økonomi fremover.

Vil ha mer til dem i utlandet

Sammen med NSO var en rekke andre aktører invitert til møtet med statsråden. Da mikrofonen gikk til lederen for Association of Norwegian Students Abroad (Ansa) Anna Handal Hellesnes, etterspurte hun regjeringens ambisjoner for studier i utlandet.

 Organisasjonens ønske om å øke stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent og reisestøtten til 35 prosent for norske utenlandsstudenter har ikke gått igjennom. Borch begrunnet dette med politiske prioriteringer. Ifølge statsråden har regjeringen prioritert desentralisering av utdanning, altså at studenter skal ha flere tilbud å velge mellom over hele Norge.

Lederen for Ansa er lite fornøyd med svaret.

– Kompetanse er en viktig investering uansett. Jeg håper at regjeringen kan se at vi må investere både i utdanning i Norge og i utlandet. Det at studenter reiser ut og tar med seg kompetansen hjem styrker kvaliteten i høyere utdanning i Norge, sier Hellesnes og påpeker at ikke alle har råd til å studere i utlandet.

– Det blir størrelsen på foreldrenes lommebok som avgjør valget, sier hun.

Typisk norsk å ta opp fag

I oktober varslet regjeringen om at de til våren vil legge frem et forslag om nytt opptakssystem til høyere utdanning. Nettopp dette var toppmøtets siste punkt på programmet. Ifølge Kunnskapsdepartementets opptaksutvalg er målet et system som er enkelt, forståelig og rettferdig. 

For å oppnå det må det hele det nåværende systemet byttes ut, mener utvalget. Med det vil muligheten for å ta opp fag eller opparbeide seg tilleggspoeng fjernes.

– Å ta opp fag er et norsk begrep, forklarer leder for Kunnskapsdepartementets opptaksutvalg, Marianne Aasen.

Karakterer skal likevel ikke være det eneste grunnlaget for å søke høyere utdanning, forklarer Aasen. Søkeres kompetanse vil enten bestemmes av karakterer eller en opptaksprøve. I tillegg foreslår utvalget å erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter. 

Begrunnelsen er at det ikke er snakk om at ens kjønn gir en mer rett til studieplass, men at samfunnet har et behov for at det kvoteres flere av det ene kjønnet inn på studiet.

Leder i Elevorganisasjonen Petter Andreas Lona er bekymret over utvalgets konklusjoner. Hvis muligheten for å ta opp fag fjernes, frykter han dette vil det gå utover elevenes psykiske helse.

– Da er vi redde for at videregående blir en god del verre enn det er i dag.

Samtidig anerkjenner han problemet med at mange studier har et kunstig høyt snitt som følger at man bruker flere år på å ta opp fag.

NSO er på sin side positive til det nye systemet, men mener at en opptaksprøve ikke vil gi et helhetlig bilde av søkeren. Ifølge Sæther burde det være ulike kriterier basert på studiet du søker på. Det skal også være opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen hva som skal vektlegges.

Da klokka bikker to, takker statsråden for møtet. Hun avslutter i diplomatisk stil.

– Denne forsamlingen er litt som Stortinget. Her må vi begi oss ut på et farvann der ingen kommer til å bli 100 prosent fornøyde.